LEDER:Muslimsk kvinneprotest

Islamsk Stats (IS) ekstreme ugjerninger har fått folk ut i gatene. Folkemord, middelaldersk tortur og religiøs forfølgelse virker bredt mobiliserende på muslimer, kristne, jøder, ikke-troende, politiske partier og alle som tror på de demokratiske verdiene. Ett av særtrekkene ved opprøret mot IS' grusomheter er at frontfigurene er unge kvinner. I Oslo har 19 år gamle Faten Mahdi Al- Husseini uttrykt sinnet det store flertallet av muslimer føler mot IS, og i Sandnes og Stavanger har 16 år gamle Prjin Atrushi inntatt en tilsvarende rolle.

Faten og Prjin er tydelige på én ting: Islam er deres religion, og religionen deres blir misbrukt av Islamsk Stat. «Jeg er også muslim, men jeg er ikke lært opp til å drive med halshogging og andre grusomheter,» sa Prjin Atrushi i sin appell på Torget i Stavanger mandag ettermiddag. Demonstrasjonene mot IS viser en hel del aspekter som etter hvert bør sive inn i befolkningen, også den delen som lever livene sine på sosiale medier og i kommentarfeltene. Islamisme er et utskudd og ikke representativt for islam, og ekstremister er ekstremister, enten de støtter seg til Koranen, Bibelen eller Toraen.

Den brede mobiliseringen i Stavanger og Oslo og offentlighetens møte med de unge kvinnene Prjin Atrushi og Faten Mahdi Al-Husseini tydeliggjør også et generasjonsskifte. Prjin og Faten har beholdt sin religion, samtidig som de greier å balansere mellom sine forskjellige kulturelle identiteter. De viser at det går utmerket godt an å være norskkurder og norskiraker, og at de dobbeltkulturelle bakgrunnene kan virke brubyggende. Unge og ofte velutdannede kvinner, utgjør i mange tilfeller de nye stemmene i et samfunn der vi alle må jobbe hardere enn før med å forholde oss til hverandre.

Kanskje med Hadia Tajik og andre profiler som forbilder, har det blitt lettere for unge muslimske kvinner både å utdanne seg, og ikke minst å finne en positiv rolle i det norske samfunnet. Baksiden er at de nye stemmene også blir fiendens fiende. For nettroll som i utgangspunktet er kvinnefiendtlige, virker muslimske kvinner dobbelt provoserende. Og blant konservative muslimer kan unge kvinner som Prjin og Faten bli ansett som frafalne. Kristin Clemets kloke ord om Hadia Tajik i går – at hun antakelig er den første statsråden i Norge som har mottatt trusler for den hun er – og ikke for det hun gjør eller sier – kan også brukes på andre muslimske kvinner som deltar i den offentlige samtalen.

Moderate muslimer har tatt demokratisk ansvar og talt islamistene imot. Det krever å stå opp mot utskudd, derfor må det også sies tydelig ifra når de demokratiske kreftene representert ved tre muslimske kvinner, utsettes for hets og trusler fordi Hadia, Prjin og Fatin er de de er.