Stavanger

LEDER:Michelinstjerner i sikte

Stavanger-kokkene må sikte mot Michelins stjernehimmel, mener sjefredaktør Bjørn G. Sæbø.

Det årlige Michelin-stjernedrysset er en begivenhet som følges bortimot like tett som Oscar, Grammy og Emmy. Én stjerne i Michelin-guiden gjør en restaurant til «svært god i sin kategori», to stjerner kan løfte en kjøkkensjef opp på Eyvind Hellstrøm-nivå og sier at restauranten «er verdt en omvei». Tre stjerner gjør en restaurant «verdt en egen reise» – og tre stjerner er forbeholdt de 15 beste i Europa. Nå åpnes det for at de legendariske Michelin-inspektørene også besøker restauranter utenfor hovedstedene. En egen nordisk Michelin-guide betyr at flere byer enn Oslo, København, Stockholm (og Göteborg) er klar for stjernekamp. Stavanger bør sørge for å være første norske by utenfor Oslo med stjernerestaurant.

Grunnen er åpenbar. Sven Erik Renaa og flere andre kjøkkensjefer i Stavanger holder et høyt nivå, samtidig som de utstråler ambisjoner. Renaa og en annen trønder, Arne Joakimsen, har tatt med seg både gode smakssanser og sansen for forretninger til Stavanger. Stjernerestauranter som Bagatalle under Hellstrøm, er avhengige av en rik eier eller sterk inntjening fra flere kilder for å ha mulighet til å dyrke fram toppene.

Det er enda flere gode grunner enn forfengelighet som gjør det viktig å dyrke fram en stavangersk Michelin-stjerne. Måltidets Hus, Gastronomisk Institutt, næringsmiddelindustrien, Årets Måltid og Gladmatfestivalen hviler på forventninger om at det skjer en positiv utvikling. Det er mange i denne byen som gjerne framhever egen fortreffelighet, men for å unngå at Stavangers mye omtalte matsatsing skal unngå å stivne, trengs det ytre påvirkning. Bare mistanken om at det sitter en Michelin-inspektør i lokalet, vil få de fleste kjøkkensjefer til å heve nivået på seg selv og staben sin. Historien om Stavangers sterke matkultur fortelles som regel av Stavangers eget matmiljø. Troverdigheten blir en helt annen hvis det kommer opp en stjerne eller to ved siden av restaurantskiltet.

Den formidable utviklingen som har skjedd rundt ideen «nordisk mat», har i stor grad skjedd i København og med avleggere i Oslo. For å sikre gjestene som tar en ekstra reise for å spise i Stavanger og ikke minst de nyskapende kokkene som kan flytte til byen, er stjerneambisjonene viktige. Å være med på å utvikle nordisk mat i en region som har kokkene, de betalingsvillige gjestene, det matfaglige miljøet og råvarene rett utenfor kjøkkenvinduet, bør inspirere kjøkkensjefer med stjerner i sikte.

Det er mulig å spise fortreffelig på flere restauranter i Stavanger. Det er også mulig å gå på angivelig gode restauranter og bli skuffet over kvaliteten. Jevn kvalitet er gjerne forskjellen på restauranter med og uten stjerner. En lokal Michelin-stjerne kan være det som får et godt matfylke til å bli et veldig godt matfylke.

Mer fra Dagsavisen