Stavanger

LEDER:Metoder mot ekstremisme

Når dialogmøtene er ferdigsnakket må kommunen, videregående skoler, politiet, moskeene og fotballklubbene vite hva de leter etter, skriver Bjørn G. Sæbø i onsdagslederen.

Det er ikke noe nytt i at enkelte ungdommer faller utenfor. Å være på utsiden av samfunnet er for noen et nødvendig ungdomsopprør før de kommer seg tilbake og blir skikkelige samfunnsborgere. 1970-tallets radikale leflet gjerne med massemordere og despoter som Stalin og Pol Pot, men de var gjennomgående skrivebordsrevolusjonære. 70-tallets ekstreme dro ikke til Vietnam for å slåss med Vietcong mot USA eller Kambodsja for å støtte Røde Khmer med våpen i hånd. Paralleller til 2010-tallets hellige krigere er vanskelige å få øye på i nyere norsk historie.

Ordfører Christine Sagen Helgø har fulgt regjeringens marsjordre om å ta opp kampen mot radikalisering, eller islamisering av norsk ungdom for å være mer presis. Dialogmøter høres tilforlatelig ut, men må det må for all del ikke opprettes enda flere pratefora i stedet for å gjøre noe konkret. Felles forståelse for situasjonen, felles faktagrunnlag og konkrete sett med tiltak må følge møtet ordføreren inviterte til tidligere i uken. Situasjonen er den at krigføringen i Syria og deler av Irak, sammen med Islamsk Stats terrorvirksomhet, griper direkte inn i mange ungdommers liv i Norge og andre vesteuropeiske land.

Fram til krigen i Syria og framveksten av IS, var rekrutteringen av vestlig ungdom – enten de var konvertitter eller var oppvokst med islam som religion – en ganske ukjent tanke. I likhet med Taliban står IS for en ekstrem og middelaldersk fortolkning av islam, men i motsetning til sitt afghanske motstykke bruker IS moderne metoder. De behersker sosiale medier til fulle, og har skjønt at det ikke trengs krevende og spektakulære terroraksjoner for å skremme Vesten. Det holder med bestialske henrettelser med kniv, eller soloterrorister som angriper demokratiske institusjoner som parlamentet i Canada eller det jødiske museet i Brussel. For unge kvinner og menn som føler seg utenfor i vesteuropeiske samfunn, kan IS være en måte å vinne stolthet på, finne en identitet eller gjøre opp for en trøblete fortid.

Når dialogmøtene er ferdigsnakket må kommunen, videregående skoler, politiet, moskeene og fotballklubbene vite hva de leter etter. Identitetssøkende personer som dropper ut av skolen, kutter forbindelser med gamle venner, isolerer seg fra familien og begynner å dele ekstreme, islamistiske oppfatninger, vil være i faresonen. Fra andre byer er det kjent at mange fremmedkrigere kommer fra samme nabolag og de samme gatene. For politikere som sitter bøyd over budsjettene i disse dager, må rekrutteringen av islamistiske fremmedkrigere fra Norge være et uhyre sterkt signal. Ikke nødvendigvis et signal om å styrke PST og overvåkingssamfunnet, men å sørge for skoler som fanger opp alle, et arbeidsliv som har plass til ungdom og byer der integrasjon fungerer i praksis.
Når dialogmøtene er ferdigsnakket må kommunen, videregående skoler, politiet, moskeene og fotballklubbene vite hva de leter etter.

Mer fra Dagsavisen