LEDER:Mastermas og realfagsjag

NHO-direktør Kristin Skogen Lund traff verken spikeren på hodet eller innertieren da hun snakket om «læringslivet» i sin årstale i januar. Det var nok heller slik at Lund plukket ned noen overmodne poenger om det labre samsvaret mellom næringslivets behov for arbeidskraft og hva ungdommer faktisk utdanner seg til. Kristin Skogen Lund pekte på mye av det samme som så vidt forskjellige størrelser som IKM-gründer Ståle Kyllingstad og påtroppende nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre har tatt opp: Mastersyken.

Trangen eller presset til å ta en fem år lang akademisk utdannelse, gjerne i tilsynelatende ikke-matnyttige fag som sosiologi, statsvitenskap eller litteratur. Fra toppen av utdanningspyramiden har det lagt seg en teoretisk glasur nedover i rekkene. Nevenyttige 15-åringer har ingenting igjen av å lese Shakespeare, men kan få den ballasten han eller hun trenger ved å komme seg raskt ut i lære. Tanken bak dagens utdanningssystem er for så vidt god. Ungdommene skal ta de karriereavgjørende valgene senest mulig. Hvis Per blir rørlegger, må han ha mulighet til å bli ingeniør etter noen år. Nå ser vi heldigvis en oppmykning i utdanningsløpet, der spesielt fylkespolitikere i Rogaland er opptatt av lærlinger og gode fagarbeidere. Antakelig leder den økte bevisstheten i NHO, LO, skolen og blant politikerne til at en slipper å regulere hardhendt. For det er nemlig fort gjort å bli overivrige i leveransene av ingeniører, fagarbeidere og andre «harde» yrkesgrupper.

Det er en reell fare for at næringslivet blir så opphengt i sin egen retorikk om «læringslivet», at de blir sneversynte. I dag tar 40 prosent av ungdomsskoleelevene i vår region spansk som fremmedspråk, mens bare 4 prosent av bedriftene oppgir at spansk er et språk de har bruk for. Tysk er derimot etterspurt blant 14 prosent av bedriftene i en undersøkelse NHO har gjennomført, men puggingen av «an, auf, hinter, in, neben» og så videre, har falt kraftig i popularitet i ungdomsskolen. Mens Spania er blitt nordmenns nye Danmark, forbindes tysk med ørkesløs grammatikk. Poenget? Næringslivets realfagjag og oppgradering av fagarbeidere er bra, men det er en risiko for å bite seg selv i halen. For noen år siden ble språkfagene kuttet på UiS, uten at de samme næringslivstoppene som kjemper for realfag og håndverksfag, rykket ut. Eksportbedriftene i Rogaland har alt å tjene på at universitetet utdanner gode filologer.

Ekofisktanken (bildet) ble ikke bygd av sosiologer, statsvitere og litteraturvitere, skjønt en hel del av dem jobbet nok på gliden både der og på condeepene i sommerferien. Det har utviklet seg en mastersyke og mangel på sans for det matnyttige som ligger i tall og håndverk, men la oss unngå en enten eller-tenkning. Vi trenger både rørleggere og tysklærere.