Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg feirer regjeringens ettårsdag denne uken. Siv og Erna har også strammet inn på mulighetene for å kikke på folks skattelister.

LEDER:Landet av skattekikkere

Siv Jensen tilhører et parti som misbilliger skattelistene, men som finansminister ser hun uansett nytteverdien, skriver Bjørn G. Sæbø i fredagens nettleder.

Skattelistedagen kan minne om valgdager og andre store nyhetsbegivenheter i landets redaksjoner. Ingen har fri, folk er på jobb fra klokken 04.00 om morgenen og det går ned enda større mengder kaffe og Red Bull enn vanlig. Skattelister er kanskje den delen av norsk journalistisk tradisjon det er vanskeligst å forklare til amerikanske og engelske kolleger. Den massive offentliggjøringen av privatpersoners mest private opplysninger utenom de seksuelle, er et særnorsk fenomen. Skal vi bare være glad til, eller er skattekikkingen vår et utslag av jantelov, overvåkingssamfunn eller andre perversiteter?

Siv Jensen tilhører et parti som misbilliger skattelistene, men som finansminister ser hun uansett nytteverdien. Årets nyvinning med et system som sladrer om hvem som kikker på inntekten din, er et jensensk kompromiss. Hun har fjernet de mest ekstreme påfunnene, som apper der skatteopplysninger kombineres med geografi. Å stå på Eiganesveien for å sjekke hvor strøkets rikeste bor, kan knapt sies å være viktig for det offentlige ordskiftet om skatt. Årets søkeløsninger gir et offentlig innsyn, men avslører hvem som sjekker de digitale listene. Kompromisset er til å leve med, spesielt fordi mediene har fått en akseptabel innsynsordning.

Tilfredsstiller avisenes bruk av skattelister så mye mer enn nysgjerrighet og ønsket om økt salg og flere klikk på nettet? Selvsagt klikker artikler om skatt, men uten å være i nærheten av saker om hundedrap på Ølberg. Innimellom – langt i fra ofte nok – greier journalistene å lage artikler som gir kunnskap utover de åpenbare hvem er rikest-kåringene. Samtidig kan oversikter over yrkesgruppers inntekter, formuer og skatt gi nyttig informasjon om samfunnsutviklingen. Er det for eksempel heldig hvis eiendomsmeglere tar helt av på inntektsområdet? Vil kvinnenes inntog i jussen bety noe for lønnsnivået i advokatfirmaer? Tjener Stavangers finanstopper ufortjent mye mer enn det kundenes utbytte skulle tilsi? For sportsfansen går det an å sammenligne inntektene for de suksessfulle ishockeyspillerne på Stavanger Oilers med de ikke fullt så suksessfulle fotballspillerne på Viking, og konkludere med at en benkesliter i Jåttåvågen er verdt det samme som fem stjerner på Tjensvoll.

Offentlighet rundt hva vi tjener og hva vi betaler inn til det offentlige, er en vesentlig del av den norske samfunnskonstruksjonen. Åpenhet bidrar til at det er vanskelig å gjemme seg for det spleiselaget et samfunn er, og forhåpentligvis gir åpenheten bedre skattemoral. Tilfellene på det motsatte kan raskt letes opp i land som har slitt etter finanskrisen i 2008. Dårlige systemer for offentlig innkreving av skatter og avgifter, bidrar til at krise, elendighet og mangel på tiltak varer lenge.