Den bebudede utskiftingen av justisminister Anders Anundsen og olje- og energiminister Tord Lien (begge Frp) kunne vært en del av toppingen en regjering gjør før et valgår. At en kontroversiell justisminister som Anundsen går av, er ingen oddsbombe. Utskiftingen av Lien er vanskelig å forklare ut fra hans innsats som statsråd, men skal ha å gjøre med familieliv og jobbmuligheter. Mens Terje Søviknes' gjeninntreden i rikspolitikken har vært ventet, kan Per-Willy Amundsens opprykk til justisminister leses som Erna Solbergs vakling som leder av regjeringskollegiet. Venstre-leder Trine Skei Grande har sammenlignet Amundsen med Sarah Palin, og ved siden av å kalle sine motstandere i klimadebatten fundamentalister, er den angivelig påtroppende justisministeren for opphevelse av Schengen-avtalen i tillegg til å ha uttalt at samene ikke kan regnes som en urbefolkning. Per-Willy Amundsen får Per Sandberg til å se og høres ut som en omstendelig fiskeribyråkrat.
Den som har lest Tina Brus politiske karakterdrap av Carl I. Hagen på Facebook undres på hvordan et Høyre som snakker om grønt skifte kan styre landet sammen med et Frp der klimafornekterne gis innpass. Bru er den mest sentrale av Høyre-talentene rundt de 30, sitter i partiets toppledelse og definerer mye av partiets framtidige politikk. Sandnes-politikerens filleristing av Hagen – som vil surfe inn på Stortinget på en Trump-inspirert bølge av antivitenskapelig klimakritikk – illustrerer avstanden mellom Høyre og Frp.
Å slippe Per-Willy Amundsen inn i regjeringen kan være et tegn på en maktkamp mellom Erna Solberg og Siv Jensen der førstnevnte ikke evner å slå i bordet for å vise hvem som er sjefen. Eller så har Erna så stor tro på sine evner til å forene ild og vann at hun mener det er mulig å få en ny samarbeidsavtale der Trine Skei Grande slåss for grønne budsjetter mens Frp fornekter menneskeskapt klimapåvirkning?