Det pågår en høyst nødvendig debatt om hvordan det nye bussveisystemet skal drives når det hele står klart i 2021. Skal superbussene kjøres med trolleyteknologi, eller vil Nord-Jærens nye kollektivsystem kjøres med batterier og hypermoderne former for lading? Nå har riktig nok fylkespolitikerne bestemt seg for trolleyløsningen på bussveien samtidig som de ønsker batteriteknologi på andre ruter, men det er åpnet for å la debatten gå sin gang helt til finansieringsplanen er på plass. Problemet med debatten er ikke at Frp og bystyrepolitiker Leif Arne Moi Nilsen ønsker batterier i stedet for ledninger. Problemet er kravet om at fylkessamferdselssjef Gottfried Heinzerling må gå av. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har nylig vist at han har problemer med å godta skillet mellom politikk og byråkrati i sitt eget departement, nå gjentar Frp byråkratjakten på et annet politisk nivå, om enn med et annet innhold.
«Stortinget kjenner bare statsråden» er utgangspunktet for forholdet mellom politikk og byråkrati i Norge. Mens byråkratiet skal levere på bestilling fra det politiske flertallet, er det samme flertallet ansvarlig. Det ville utløst massiv nedhamring fra stortingspresidenten hvis en stortingspolitiker gikk løs på en byråkrat – det er naturligvis statsråden som skal angripes. På fylkes- og kommunalnivå gjelder det samme prinsippet for alle andre enn Frp. Hvis fylkestingsvararepresentant Leif Arne Moi Nilsen er misfornøyd med utredningen om hvordan bussveibussene skal kjøres, må kritikken rettes mot politikerne som sitter ved makten. Adressen er leder i samferdselsutvalget Arne Bergsvåg (Sp) og fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF), ikke samferdselssjef Gottfried Heinzerling.
Det er mulig at den pensjonerte flymekanikeren Frp-politikeren har funnet kan mye mer om batteridrift av busser enn samferdselsavdelingen, men da må kunnskapen brukes som grunnlag for kritikk av politikerne som sitter med makten – ikke en byråkrat. Det er en god åpenhetstradisjon at journalister kan ringe saksbehandlere i kommuner og fylkeskommuner og intervjue dem om sine fagfelt. Heinzerling er med sine kunnskaper som tidligere trafikkforsker og nå samferdselssjef, en verdifull kilde som kan bidra med fakta for å opplyse debatten. Konsekvensen av at saksbehandlere risikerer politiske angrep mot seg fordi de lar seg intervjue om sine fagfelt, er taushet. Journalister får ikke den samme faktatilgangen, og velgerne blir ikke like opplyste når politikernes påstander ikke like godt kan balanseres mot byråkratenes fagkunnskaper.