Nyheter

Leder: Hva vi skal med Forus

LEDER: Det er lov å leke fram dataanimasjoner med caffe latte-drikkende menn i dress, men Forus er først og fremst jobb, ikke flanerier i parker og ved kanaler, skriver Bjørn G. Sæbø.

Næringslivet og delvis de næringsvennligste politikerne har vært i kollektiv harnisk de siste ukene. Skal vi tro forsiden på Næringsforeningens magasin Rosenkilden, er flere tusen dress- og draktkledde Forus-medarbeidere i disse dager på flukt fra noe som ser ut som menneskeetende grøntdrag og parker. Forsøket på å lage en plan for regulering av Forus på tvers av grensene mellom Sandnes, Sola og Stavanger, er i ferd med å bli senket i Foruskanalen. Hvem sin feil er egentlig dét? Ansvaret kan umiddelbart plasseres hos vage politikere.

Først av alt; premisset om at Forus er en byplanmessig katastrofe må vrakes. Næringsområdet er en stor bidragsyter til Norges nasjonaløkonomi og velferdsstaten. Dessuten er ikke områder som Forus ekstraordinære i det hele tatt. Bergen har Åsane, Oslo har Alnabru – de fleste større byområder har bilbaserte distrikter der kontorarbeidsplasser, industri, forretninger for biler, hvitevarer og møbler kan plasseres. Det er en del av den moderne arbeidsdelingen å legge den bilkrevende delen av handelen utenfor bysentra, mens den nye utfordringen er å skape arbeidsplasser nærmere boligområder – helst tett opp til kollektivtilbudene.

Problemet med planen er ikke at byplanleggerne foreslår kanaler, grøntdrag og de kule løsningene alle som har vært på studieturer til København og Seattle faller for. Forus er ikke et transformasjonsområde av typen Stavanger øst, det er et moderne næringsområde der hovedoppgaven først og fremst må være å utnytte arealet bedre og få til smartere transportløsninger. Det er lov å leke fram dataanimasjoner med caffe latte-drikkende menn i dress, men Forus er først og fremst jobb, ikke flanerier i parker og ved kanaler. Fordi bestillingen fra politikerne – det er tross alt de som ber om slike planer – har vært for lite konkret, ender Forus opp med en plan som er totalt urealistisk og med en regning på mellom 2,5 og 3 milliarder kroner ingen kommer til å betale.

Mer fra Dagsavisen