Metaforiske uttrykk har blitt særs populært for å beskrive Stavangers flotteste uterom. Framfor noen topper to uttrykk inspirert av anatomiens verden: «Byens hjerte» og «byens indrefilet». I valgkampen lanserte SV kampanjen «Eg elske Nytorget» (illustrert med et hjerte), mens Ap advarte mot de mye omtalte monsterblokkene i Paradis, «Stavangers indrefilet». En kjent gjenganger er sagaen om et annet hjerte, Torget. Rusler du videre langs Strandkaien og trekker opp mot Øvre Strandgate, treffer du nok en indrefilet, nemlig Gamle Stavanger. Herfra kan du skue utover to bankende hjerter i Vågen og Domkirken.
Nå er det et annet hjerte som får oppmerksomhet. I et leserinnlegg i RA skriver Torfinn Ingeborgrud (MDG) at Arneageren skal graves opp, mens treet og brusteinen skal fjernes. «En designkonkurranse skal avgjøre hvordan byens hjerte skal se ut i framtiden», hevder han. Faktum er – som intet færre enn Per A. Thorbjørnsen (V), Christian Wedler (Frp) og Ingebjørg S. Folgerø (H) påpeker i sine påfølgende leserinnlegg – selvsagt ikke at det er designkonkurransen som ene og alene avgjør hvordan Arneageren skal se ut. Ingeborgrud har vært lenge nok i det politiske systemet til å vite at det ikke er slik det foregår.
Da den forrige reguleringsplanen for sentrumshalvøya ble vedtatt i 2014, ble det også laget en såkalt idékatalog. Katalogen beskriver tilstanden og foreslår en rekke tiltak for uterommene i sentrum. Om Arneageren skrives det blant annet at «treet på plassen er angrepet av sykdom og skal tas bort», mens «vannfontenen er i dårlig stand». Det har også blitt påpekt at gulvbelegget må utformes med hensyn til krav til universell utforming, samt at plassen må belyses bedre.
Skal Arneageren få den oppgraderingen plassen trenger og fortjener, kan det å arrangere en designkonkurranse være et smart trekk. Som Wedler viser til i sitt innlegg: Det handler om å få inspirasjon, ikke å grave opp eller hogge ned noe som helst. I likhet med Nytorget, som også skal innom diverse arkitektkontorer før politikerne bestemmer hva som skal gjøres, er Arneageren et område med et uforløst potensial. Det er bra i dag, men kan bli bedre.
Kanskje må treet fjernes, kanskje ikke – det er ikke det viktigste. Målet med designkonkurransen må være å komme opp med de ideene og mulighetene ingen på rådhuset har tenkt på. Det er derfor bra at Arneageren skal til arkitektene og gjøre seg fet, slik at politikerne har best mulig grunnlag for å utvikle det viktige uterommet. Eller byens entrecôte, om du vil.