Stavanger

LEDER:Historien som luksusfelle

Historie koster som kjent store penger og kaster desto mindre av seg, skriver sjefredaktør Bjørn G. Sæbø om forfallet på Breidablikk.

Stavanger er i likhet med flere andre norske byer av høy alder, nedlesset med historie. Middelalderbyen med Domkirken som den fremste historiefortelleren, er velkjent. Et viktig trekk ved Stavanger-historien er at byen har vokst organisk fram i skyggen av Bergen – og til og med også Kristiansand. Der naboen i sør ble garnisonsby, bispeby og fikk sin byregulering satt på plass av Christian IV, har Stavanger vært langt nede og høyt oppe, ofte overlatt til seg selv og konjunkturene. De voldsomme oppturene i seilskutetiden, i hermetikkæraen og ikke minst i oljealderen, har preget byen. Den som går fra sentrum og vestover kan følge årringene fra veksten på Straen fra 1815, og gå videre oppover Eiganesveien til patrisierboligene fra siste halvdel av 1800-tallet. Breidablikk er blant Stavangers og kanskje Norges vakreste eksempler på den økonomiske oppturen langs kysten i første halvdel av 1880-årene. Sveitservillaen er i dag en del av Museum Stavanger, og er der den ligger like ved Ledaal en av byens viktigste bygninger.

Historie koster som kjent store penger og kaster desto mindre av seg. Historiske hus som Ledaal og Breidablikk verken kan eller skal brukes til annet enn museer og levende historiefortelling. Likevel: For de politikerne som er satt til å styre offentlige midler er det vondt å bli skvist mellom kravene til sykehjemsutbygging og skoler med frisk luft og nye bøker – og rehabilitering av gamle bygninger. I en kalkyle fra 2008 ble det slått fast at Breidablikk trenger snaut 20 millioner kroner for å bli satt i skikkelig stand. Pengene flyter som kjent ikke lett i kommunekassen for tiden, men samtidig kan ikke Stavanger se på at en av byens tre viktigste historiske bygninger står til forfalls.

Trondheim og Bergen er byer med mye lettere tilgang til kulturvernpenger enn Stavanger, kanskje fordi disse byene har faste staber til å ta vare på sine historiske anlegg. Stavanger har åpenbart en jobb å gjøre med sin egen historie for å unngå at vedlikeholdsutgifter slår ned som bomber i regnskapene. Nettopp vedlikehold som forsømt politisk felt er blitt tatt håndfast grep om av bystyrepolitikerne og Frp-erne Leif Arne Moi Nilsen og Christian Wedler de siste årene, og de skal ha for både utholdenhet og kreativitet. Nå gjelder vedlikeholdet Stavangers kulturarv, og dermed bør flere partier melde seg på. Om det er massivt salg av andre kommunale eiendommer for å finansiere rehabilitering, skal være usagt. En praktisk tilnærming kan være å knytte spesielt kompetente håndverkermiljøer til vedlikeholdet av Breidablikk – alt er i hvert fall bedre enn at den praktfulle villaen ved Eiganesveien forfaller enda mer. Historie må vedlikeholdes – ikke behandles som en luksusfelle der kostnadene må strupes.

Mer fra Dagsavisen