Store deler av Norge satt med hjertet i halsen i helgen etter at «Viking Sky» sendte ut mayday-melding lørdag ettermiddag. Cruiseskipet var på vei fra Tromsø til Stavanger og møtte på storm i Hustadvika i Møre og Romsdal – også kjent som ett av Norges mest værutsatte havområder. Det var nesten et katastrofefilm-aktig preg over helgens hendelser. Samtlige fire motorer ute av drift 100 meter fra land, et vær så ille at redningsskøytene måtte snu, 915 passasjerer om bord, og der 470 av dem ble evakuert med totalt seks helikoptre, er ingrediensene i dramaet. Flesteparten av de britiske og amerikanske passasjerene var også i høy alder og av naturlige grunner ikke veldig bevegelige. LES OGSÅ: De styrte redningsaksjonen
Det kunne ha blitt en av de verste skipskatastrofene i moderne tid, med hundrevis av omkomne. I stedet viste hele kjeden av norske redningsfolk, fra Hovedredningssentralen på Sola, til mannskapene på helikoptrene som var i lufta i 19 timer, Røde Kors og de lokale frivillige en innsats som er oppsiktsvekkende. Godt samspill mellom statlig, kommunal og frivillig innsats i redningstjenesten er livsviktig, og i årene som kommer vil Hustadvika og «Viking Sky» inngå som pensum i framtidig redningsarbeid. Det er også verdt å merke seg at de såkalte SAR-helikoptrene, som inngår i oljeselskapenes beredskap, samarbeidet sømløst med redningshelikoptrene fra Florø og Ørland. De siste årene har ressurser som ikke finner hverandre vært en gjenganger i diskusjonen om norsk beredskap. I helgen fikk vi et eksempel på ressurser som fant hverandre i Hustadvika og reddet hundrevis av liv. LES OGSÅ: Skatteflyktningen Torstein Hagen krysser sitt spor
Nesten-katastrofen i Møre og Romsdal får naturligvis også et nødvendig kritisk etterspill, der spørsmål må stilles om maskinhavari, løst inventar og himlinger som traff passasjerer og hvorfor «Viking Sky» ikke fulgte hurtigrutens eksempel og heller la til kai.