Før ting begynte å gå skeis var Forus oppfattet som et nødvendig onde, en roteskuff av et område der det kunne puttes inn bedrifter som ikke passet andre steder.
Fremdeles kan det gå an å anklage Forus for mye, men i en tid med et tungt arbeidsmarked minner klaging over tidvis bilkøer mellom Stavanger og Sandnes om i-landsproblemer.
Forus’ svar har vært å satse på mer spennende arkitektur og ikke minst å ta transportproblemene på alvor. Ekspressbusser, førerløse busser og sykkelstamvei er framoverlente tiltak.
I den nye interkommunal kommunedelplan for Forus foreslås det å åpne opp kanaler, la ørreten gyte og la folk padle i kajakk fra Gandsfjorden til Hafrsfjord.
Store deler av dagens Forus ligger på bunnen av fire kvadratkilometer store Stokkavatnet – et vatn som var dobbelt så stort som Store Stokkavatn i Stavanger og som ble begynt tømt på 1860-tallet. Det er fremdeles åpne kanaler på Forus, men forslaget i den nye planen går bokstavelig talt ut på å få vannet fram til overflaten igjen. Miljømessig vil en gjenåpning av forbindelsene mellom Gandsfjord og Hafrsfjord også gi bedre kvalitet for sistnevnte – der sjøen er forurenset.
Leder for Ressursgruppen for Forus og Ikea-sjef Hans Inge Skadberg uttrykker skepsis til de nye vannplanene, og ser ikke for seg et nytt Stokkavatn i området. Den slags er det heller ikke snakk om, men næringsdrivende og grunneiere bør se mulighetene vannspeil kan gi på et stort område som fremdeles preges av asfaltørken.
Sentrumsområdene i Stavanger og Sandnes blir begge klargjort for å huse større kontorarbeidsplasser, men fremdeles vil Forus ha en rolle som jobb- og handelsområde. Det er for eksempel upraktisk å legge Biltema til gågatenettet i Stavanger eller en transportkrevende møbelbutikk til Langgata i Sandnes.