LEDER:Finansfotballens seier

For ikke mer enn drøyt 11 år siden banket Viking Chelsea på Eiganes og gjorde det umulige mulig. For drøyt 20 år siden herjet de mørkeblå med Barcelona på den samme plenen – i dag er verken Viking eller andre norske klubber i nærheten av så godt selskap. De er ikke engang i nærheten av det nest beste selskapet, og lite tyder på at et norsk lag noensinne kan nå et nivå som Rosenborg var på i 90-årene. Fotballen er blitt finansiell, og de store pengene går bare dit det finnes store penger fra før.

Det hørtes forferdelig mye ut da NRK Rogaland regnet gjennom Vikings regnskaper de siste ti årene og kom til at de mørkeblå har brukt 1 milliard kroner. Summene har verken gitt gull eller annen målbar suksess, men en bronsemedalje og selvsagt et flott stadion som tross alt gjør Viking til en klubb med stort potensial. Samtidig er Viking uttrykk for tilværelsens uforutsigbarhet. Kloke avgjørelser førte til et etter alle regnemåter billig, men bra stadion som gir inntektsgrunnlag. De ukloke avgjørelsene var å binde seg til TV-avtaler som førte til et umiddelbart tilsig av store penger som ble dårlig forvaltet. Norsk fotball har brukt millioner på millioner på middelmådigheter – helt til finanskrisen realitetsorienterte klubbene. I mellomtiden har storklubbene Chelsea, Barcelona og en håndfull andre fjernet seg fra resten. Det vil være en illusjon å tro at et norsk lag vil få møte en engelsk eller spansk motstander fra øverste hylle i en turnering igjen.

Som en del av prosess selvrealisering må også Viking se seg om i sine omgivelser. For ti år siden var Sandnes Ulf et lag som tapte hjemme mot Åsane i 2. divisjon, FK Haugesund var i 1. divisjon og i Oilers trakk den opprinnelige klubbeier Hartti Kristola seg tilbake. Viking er i direkte konkurranse med Sandnes Ulf om publikum og med begge de to andre elitelagene fra Rogaland om spillere. Ta med et Oilers som er i ferd med å seile forbi store fotballklubber i omsetning, og bildet er ikke bare annerledes – det kan til og med være truende. Viking er nettopp blitt tilført 30 millioner kroner av sine eiere, og det krever knapt fullført ungdomsskole for å se at Vikings underskudd på 13,7 millioner i 2013 ikke kan gjentas før egenkapitalen er blåst.

Mens Ulf og FKH har jobbet seg opp til sitt nivå, må Viking jobbe seg ned. Det er mye jubel og glede på oppturene, ikke minst når glisende trenere kan vise journalister og fotografer rundt på falleferdige brakker for å illustrere hvor mye mer fotball de små klubbene får ut av pengene enn de store. Forhåpentligvis kan også Viking få mye bra fotball ut av et stadig mer nøkternt budsjett, men i året som kommer bør den mørkeblå fansen i Jåttåvågen heie nesten like mye på Arne Larsen Økland som Yann-Erik de Lanley.