Stavanger

Leder: Facebook-kverulering

Skal amerikansk snerpethet overstyre puppene til bloggeren Sophie Elise – som norske redaktører gjerne slipper løs i offentligheten? spør Bjørn G. Sæbø i dagens leder.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Sosiale medier spiser dag for dag flere biter av de tradisjonelle medienes kjernevirksomhet. Arrangementsoversikter og annonser var inntil for noen år siden noe du fant i papiravisen sammen med den redaktørstyrte nyhetsformidlingen. Annonser støttet journalistikken økonomisk, mens formidlingen av møter i lag og foreninger var sammen med personaliastoffet en del av limet i forholdet mellom avis og leser. Fordelen med systemet var at sure lesere og hissige annonsører hadde redaktører og daglige ledere å rette sinnet mot. Det er som kjent langt vanskeligere å klage til en algoritme enn en sjefredaktør.
Jan Inge Reilstad, kunstnerisk leder i Kverulantkatedralen (Kåkå), har erfart hvor vanskelig det fjesløse Facebook kan være. Årets kverulant er hedersprisen Kåkå ønsker å dele ut til en person eller organisasjon som «styrker uenighetsfellesskapet» og har gjort en god jobb i offentligheten. Kandidatene er den profilerte kommentatoren Sven Egil Omdal, byoriginalen Frank Helgesen, kvinnegruppen Ottar og den tidligere strippeklubbeieren Osman Uzun. Antakeligvis er det ordet «stripping» som har falt Facebook tungt for brystet. Uzuns karriere eller Ottars demonstrasjoner mot stripping kan ha fått Facebooks forhåndsprogrammerte filter om hva som er lov og hva som ikke er lov, til å nekte publisering av arrangementet. Og selvsagt har Reilstad stanget hodet i den digitale veggen. Det er ingen fysiske personer som svarer på mailer eller tar telefonen, alle svar består av datagenererte meldinger. Facebook er verdens suverent største medium og har samtidig satt hele verden i en gisselsituasjon. Det er nesten umulig for organisasjoner og lag å informere omgivelsene om arrangementer uten å gå via Facebook, i så fall koster det penger de færreste har til å bruke på annonser.
Amerikansk standard for god moral og sømmelighet er innimellom ubegripelig å forstå for en moderne europeer. Facebooks snerpethet har i denne omgang rammet en stiftelse i Stavanger som har offentlig debatt som formål, i neste omgang kan de tradisjonelle, redaktørstyrte mediene være ofrene. For tiden rulles tjenesten Instant Articles ut, der mediene publiserer artikler direkte på Facebook uten omveien om egen hjemmeside. Fordelen er hastigheten og bruken av Facebook annonsenettverk. Den uoversiktlig store bakdelen er redaktøransvaret. Skal amerikansk snerpethet overstyre puppene til bloggeren Sophie Elise – som norske redaktører gjerne slipper løs?                                                       
PS: Lederforfatteren satt i juryen for fjorårets kverulantpris.

Mer fra: Stavanger