Stavanger

LEDER:Det enkleste er motorsag

Stavangers røtter til fortiden kappes over med motorsag enten det er på Eiganesveien eller i Vålandskogen, skriver Bjørn G. Sæbø i dagens RA-leder.

Det graves, sprenges, spuntes, hogges og meisles i Stavanger. Hvis en by uten byggeaktivitet er døende, må Stavanger sies å være sprell levende og ytterst vital. For mellom gravemaskinjafsene ned under Eiganes, Våland, Hundvåg og ut i fjorden legges det også vann- og kloakkrør i stor stil. Det er både god økonomi og godt miljø i de grøftene som graves opp for å få skiftet ut rør som kan vært opptil 100 år gamle. Kommunens plan for utskifting av rørnettet under byen virker gjennomtenkt, og selv om gravingen innimellom kan være tidkrevende kan det neppe være tvil om at investeringene i bakken er fornuftige. Hvor er det da det svikter når den samme kommunen får det for seg at det er helt greit å hogge ned trær som er viktige både for miljøet og historien?

Den pensjonerte sivilarkitekten Per Th. Grimnes vet det meste om sammenhengene mellom overordnet, nasjonal politikk og hvordan planer settes ut i praksis. Arkitekten arbeidet med kommuneplaner i en årrekke, og kjenner bokstavelig talt byråkratiet og politikken fra innsiden. Derfor veier Grimnes' ord ekstra tungt når han kritiserer sin gamle arbeidsgiver for hogsten av gamle trær i Eiganesveien. Trær lar seg selvsagt erstatte til noen hundre tusen kroner pr. stykk, men nedsagingen av de to lønnetrærne like ved St. Olav videregående skole er også skremmende historieløst. Denne delen av byen preges av alleer, parker og trær som i sin tid ble plantet av historiske familier som Kielland, Berentsen og Bergesen. Stavangers røtter til fortiden kappes over med motorsag enten det er på Eiganesveien eller i Vålandskogen. Er vi blitt så nyrike at det er bare å erstatte historie med buskas fra et plantesenter?

Stavanger opplever store inngrep på kort tid. Mye er til forbedring, andre ting er diskutable, men det har vist seg både i Vegvesenets Ryfast-graving og Stavanger kommunes rørlegging at konsekvensene for nærmiljøet ikke er godt utredet. Det var et sjokk for mange da mange av Vålandskogens trær ble meid ned i fjor høst, på samme måte som det er ille å være vitne til at de teknokratiske argumentene trumfer alt annet når det graves i Stavangers flotteste gate. Per Th. Grimnes nevner selv Stavanger kommunes grønt spaserdrag-satsing, og i samme vending går det jo an å anbefale klima- og miljøplanen for 2010–2025 den samme kommunen har forpliktet seg til. Det offentlige – enten det kaller seg stat eller kommune – er forpliktet til å vise vei og være gode eksempler. Derfor er det ikke rart når det ene av Stavangers to fredede trær vakler mot avgrunnen i Holbergs gate, der en entreprenør risikerer politianmeldelse for gravingen. Privates framferd med grabb og motorsag er ikke overraskende når stat og kommune går foran som dårlige forbilder.

Mer fra Dagsavisen