Olje og vannkraft er pålagt en ekstraskatt fordi oppfatningen er at disse naturressursene tilhører fellesskapet. I tillegg til vanlig selskapsskatt på 25 prosent må vannkraftverkene betale 33 prosent i grunnrenteskatt og oljeselskapene 53 prosent ekstra. På denne måten får fellesskapet nyte godt av utnyttelsen av verdier som eies av alle. Logikken er klar og er basert på 200 år gammel samfunnsøkonomisk teori fra de dager da det ble åpenbart at naturressurser som skog, mineraler og fosser kunne gi store inntekter.
Tamlaksen som drettes opp i norske fjorder er ikke en fellesressurs i seg selv, men som alle etter hvert vet tar næringen godt for seg i den fellesressursen fjordene våre er.
Oppdrettsbransjen har vært unntatt den grunnrentebeskatningen både olje- og kraftselskapene må betale, og dét kommer tydelig fram av oversikter over inntekter og skatter. VG har vist til det amerikanske finanstidsskriftet Forbes’ oversikt over verdens rikeste personer, der Norge har med flere unge representanter. Norge har tre av de åtte rikeste personene i verden under 30 år, representert ved lakearvingen Gunnar Magnar Witzøe og Ferd-arvingene Katharina og Alexandra Andresen. Witzøes arv kommer fra det profilerte lakseselskapet Salmar. Ifølge Forbes er Witzøe god for 26 milliarder kroner, mens Ferd-søstrene sitter på om lag 14 milliarder i formue.
Det er selvsagt ikke populært i oppdrettsbransjen at regjeringen har nedsatt et eget utvalg som skal se på lakseskatt, men næringens ekstreme overskudd og prinsippet om grunnrente tilsier at laks må bidra mer til fellesskapet. Uavhengig av partier er det en felles oppfatning at skatte- og avgiftsbyrde må være jevnt fordelt. Når den lukrative oppdrettsnæringen går klar av en skattlegging som er rettferdig og logisk, innebærer dette at andre næringer får en enda tyngre skattebyrde.