«Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål», heter det i dyrevernloven.
Dokumentarfilmen «Griseindustriens hemmeligheter» – produsert av Stavanger-selskapet Piraya Film og sendt på NRK torsdag – viser en virkelighet hinsides lover, regler og etikk. I dokumentaren følger vi Norun Haugens og Frank Nerviks skjult kamera-filming hos en rekke svinebønder over fem år.
Reaksjonene fra deler av bransjen er forutsigbare. Haugen selv er blitt anmeldt, og noen prøver å bagatellisere ved å vise til at de 13 bøndene og fem slakteriene som avsløres ikke er representative for bransjen. La oss for all del håpe at grov dyremishandling i grisefjøsene hører til unntakene, bransjen selv må forsikre omverdenen om at den driver i henhold til lov og etikk. Nortura har anmeldt bonden som kastrerte en gris uten å gi den bedøvelse, og det er bare å håpe at slakterisamvirket følger opp med flere anmeldelser.
I reklamesammenheng, i såkalte opplysningskampanjer og i argumentene til bøndenes tillitsvalgte snakkes det på inn- og utpust om hvor flott det norske landbruket drives. Det brukes lite antibiotika, dyrene trives og det tilføyes gjerne hensyn til både arbeidsplasser i distriktene og hvor viktig det er for norsk matvareberedskap med norske bønder.
Den rosemalte fortellingen om norsk landbruk framstår mindre og mindre troverdig. Den pågående griseskandalen er én årsak. Mattilsynet er også kraftig skandalisert etter den feilaktige pelsdyrrapporten i Sandnes, som så langt har ført til at direktøren for tilsynet har gått av. Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) bør gjøre det hun kan for å få oversikt over de medieavdekkede krisene som har veltet ut i det siste. Og ikke minst: Til sjuende og sist må vi som forbrukere huske at kvalitet og dyrevelferd har sin pris. Priskrig i kjøledisken i butikkene er neppe til dyrenes beste.