Cecilie Bjelland fikk hele nominasjonsmøtet på beina, men greier Stavanger Ap å løpe så fort at de vinner neste års lokalvalg? Foto: Arne Birkemo

LEDER:Alle Bjellands kamerater

Det er opposisjonspartienes fordømte demokratiske plikt å stille spørsmål ved makten, skriver Bjørn G. Sæbø i fredagslederen.

Onsdag kveld gikk teppet antakelig ned for den årelange striden som har ridd Stavanger Arbeiderparti. At saken tidligere partisekretær Pål Hopsdal har anlagt mot lokallaget blir anket, rokker ikke så mye ved det politiske bildet. Cecilie Bjelland er Aps soleklare ordførerkandidat i Stavanger – dét kunne ikke engang Brit Egaas Røens protester forhindre. Egaas Røen var for øvrig ordfører sist gang Ap hadde noe å si i Stavanger. Det var i 1993.

Det er en prestasjon i seg selv av Cecilie Bjelland å stå oppreist etter de siste årenes sjau. Noe har hun selv utløst, andre kategorier bråk skyldes åpenbart at hun har prøvd å rydde opp i organisasjonen – i tillegg er en hel del uforskyldt. Innimellom er det politisk pinlig å observere hvordan posisjonspartier stempler opposisjonspolitikk fra Ap og Frp som krangling og kverulering. Det er opposisjonspartienes fordømte demokratiske plikt å stille spørsmål ved makten.

Bjelland karakteriserte nominasjonsmøtet som «litt Maran Ata», og hun trenger all mulig hjelp for å fravriste Christine Sagen Helgø ordførerkjedet. Siden 1995 har Høyre hatt to særdeles pålitelige støttepartier i KrF og Venstre, i tillegg til at enmannsgruppene Sp og Pensjonistpartiet er inne i varmen. Det kan godt være at Bjelland makter å forsterke framgangen Ap hadde i forrige lokalvalg i Stavanger. Ifølge beregningene Poll of Polls har gjort ut fra de siste målingene, kan Ap være oppe i ryggen på Høyre i Stavanger med 30,8 prosent mot sistnevntes 32,7. Dette gir henholdsvis 21 og 22 mandater.

Ap har muligens funnet indre ro, men partiet trenger nye venner det neste året. Mens Brit Egaas Røen og Tore Nordtun hadde Leif Måsvær fra KrF på laget, er Cecilie Bjelland foreløpig uten borgerlige allierte. En rødgrønn konstellasjon med RV, SV og Sp vil ikke gi mer enn 26 mandater ifølge Poll of Polls beregninger, og slik landskapet ser ut i dag er det lite sannsynlig at Bjarne Kvadsheim bryter med dagens posisjonspartier. Bare for å illustrere hvor langt unna Cecilie Bjelland er ordførerkjedet pr i dag: Ap pluss SV, Sp, KrF, Venstre, Rødt og Andre (Miljøpartiet De Grønne og uavhengige) vil ifølge Poll of Polls beregninger gi 33 mandater i bystyret – altså ett fra flertallet.

Ikke nok med at Cecilie Bjelland må gjøre et personlig brakvalg, men hun må også greie å splitte den borgerlige leiren i Stavanger. At varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) skulle snu partiet sitt i retning Ap, ville vært et politisk jordskjelv. At Per A. Thorbjørnsens Venstre skulle gjøre det samme, ville vært et enda større jordskjelv. Cecilie Bjellands håp om ordførermakt i Stavanger ligger nok heller i at Ap på Vestlandet omsider får så sterk drahjelp av moderpartiet at Høyre svekkes og Venstre og KrF blir spilt utover sidelinjen.