Finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte fredag et nytt inflasjonsmål for norsk pengepolitikk.

Lavere inflasjonsmål kan åpne for høyere rente

Utviklingen i norsk økonomi gjør at regjeringen senker inflasjonsmålet i pengepolitikken fra 2,5 til 2 prosent. Det kan åpne for høyere renter allerede i høst.

– Vi tror fortsatt at det er mest sannsynlig at rentene settes opp i desember i år, men risikoen for en økning allerede i september har økt, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Bakgrunnen for vurderingen er at endringen i selve måltallet, 2 prosent, vil kunne ha effekter på Norges Banks vurdering av renten.

Men verken DNB Markets eller Nordea Markets tror det nye inflasjonsmålet vil få noen stor betydning for hvordan Norges Bank gjennomfører pengepolitikken.

– Vi er selvsagt nærmere målet som taler for høyere renter. Men Norges Bank har i en lang periode vært veldig fleksibel, og vi tror effekten på pengepolitikken blir nokså moderat, sier Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce.

– Senking av mål fra 2,5 til 2 prosent er å operasjonalisere den linje som ble varslet i årstalen. Renten kan settes opp selv om inflasjonen er lav, skriver sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika på Twitter.

Les også: Derfor satser stadig flere banker på forbrukslån

– Feil vei

Sentralbanksjef Øystein Olsen mener den nye forskriften klargjør mandatet for pengepolitikken.

– Slik Norges Bank vurderer det, vil den nye forskriften ikke føre til vesentlige endringer i utøvelsen av pengepolitikken, sier han.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank mener grepet ikke er noen stor gamechanger og fremholder at Norges Bank ikke venter 2,5 prosent inflasjon i prognoseperioden.

– Rentebanen i mars bør bli litt høyere, skriver han på Twitter.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB og DNB Markets er kritisk til regjeringens beslutning om å senke inflasjonsmålet.

– Feil retning å gå i en verden der den naturlige renten er veldig lav! skriver hun på Twitter.

Den norske kronen styrket seg markant etter kunngjøringen fredag.

Les også: – En forventet børsnedgang

– Ingen kobling

Forskriften moderniseres i tråd med det som er dagens praksis i pengepolitikken, fremholder finansminister Siv Jensen (Frp) overfor NTB.

– Når inflasjonsmålet nå justeres til 2 prosent, har vi samme inflasjonsmål som de fleste land vi kan sammenligne oss med, forklarer hun.

Jensen presiserer at det ikke er noen direkte kobling mellom målet og Norges Banks rentesetting.

– Bankens vurdering av rentesettingen har å gjøre med konjunkturutviklingen i norsk økonomi. Vi har lenge visst at vi ville komme inn i en periode med mer normale renter, sier hun.

– Når økonomien nå tar seg opp, vil en konsekvens av det være høyere renter. Det er egentlig gode nyheter for mange. Men samtidig bekymrer jeg meg for at noen husholdninger som har betydelig gjeld, vil merke det hvis renten går opp.

Les også: Knut har mistet 850 kollegaer. Snart skal de ansette nye igjen.

17 år gammel forskrift

Mange tegn tyder på at perioden med historisk lave renter, sågar negative renter i euroområdet, Japan og Sverige, går mot slutten. Norges Bank har åpnet for en første renteheving mot slutten av 2018. Dagens styringsrente ligger på 0,5 prosent.

Da inflasjonsmålet på 2,5 prosent ble innført i 2001, sto norsk økonomi foran en periode med innfasing av betydelige oljeinntekter. Det var en viktig årsak til at målet den gangen ble satt litt høyere enn i andre land.

For øvrig heter det i den oppdaterte forskriften at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Jensen presenterte endringene, som ble kunngjort etter statsråd fredag, i et møte med finanskomiteen på Stortinget samme dag. (NTB)