Nyheter

Lauritz har amputert deler av foten to ganger på grunn av sykdom

Hver dag må minst én person amputere foten relatert til diabetes i Norge. Halvparten av disse kunne vært unngått mener Diabetesforbundet.

Hver dag må minst én person amputere foten på grunn av diabetes i Norge.

I 2013, og i 2019 var Lauritz Ydstebø fra Kvitsøy en av dem.

– Jeg fikk tette blodårer i beina, og med tette blodårer vil du få lite transport av blod til de ytre delene av føttene, forklarer han.

Ydstebø fikk et sår på den ene foten, som resulterte i at han måtte amputere halve stortåen på høyre fot, i 2013.

– Også i begynnelsen av 2019, så oppsto det to nye sår på venstre fot. Da var årene tette der og, og det ble ikke skikkelig tilførsel av blod. Så jeg måtte amputere på ny. Da var det de fire tærne, utenom stortåen, på venstre fot som måtte amputeres, sier Ydstebø.

Til behandling

Han forklarer at han har gått til behandling for det til nå, og at det ser ut som det gror greit.

– Men, det er alltid et spenningsmoment – vil det gro, eller vil det ikke gro?

– Er du bekymret for at du må amputere mer i framtiden?

– Det er jo en mulighet for det. Alltid. Jeg ser ikke bort ifra det, dersom det skulle tette seg, men det er ikke noe jeg tenker på så mye, sier Ydstebø.

– Halvparten kan unngås

Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, er frustrert over at så mange føtter blir amputert i Norge, i forbindelse med diabetes.

– Det er helt forferdelig å se på, fordi vi vet at halvparten av amputasjonene kunne vært unngått. Det handler om måten ting er organisert på, sier Allgot til RA.

Han sier at det handler om å bare oppdage sårene tidlig nok, og påpeker at diabetespasientene ofte ikke kjenner godt nok at de har sår, så det er viktig at hjemmehjelpen, ektefeller og andre, er flinke til å oppdage risiko knyttet til føttene.

Men i tillegg er de helt avhengig av god oppfølging i helsetjenesten

– Det er og viktig med skikkelig oppfølging av fastlege og sykehusene. Det er bare 1 av 5 som får undersøkt føttene sine hos legen. Legene må ta av skoene og undersøkende føttene til pasientene, selv om de sier de har det fint, sier Allgot.

Fotterapeuter

Han legger til at å ansatte fotterapeuter i det offentlige kunne vært en ypperlig investering for å redusere antall amputasjoner.

– I dag er fotterapeut en privat tjeneste som koster mye, og da er det mange som ikke går til en fotterapeut fast. Et godt tiltak hadde vært å gjøre det til en offentlig gode, og ansette fotterapeuter i kommunale stillinger. Da kunne alle med diabetes som er over 40 år, blitt henvist dit.

Han legger til at fotterapeutene kan oppdage fotsår, og i tillegg lære pasientene om egenbehandling av føttene. Det kan være alt fra å klippe negler riktig, smøre tørre føtter som gjør folk utsatt for fotsår.

– Diabetesforbundet mener derfor at alle med diabetes som er i risikosonen bør få henvisning til offentlig fotterapeut for både behandling og gode tips til forebygging.

Kjenner ikke nøkkel i sko

Allgot forklarer at det er viktig å forstå at diabetes type 1 og 2, handler om å få regulert blodsukkeret godt, og at det er mange komplikasjoner knyttet til diabetes. Blant annet fotsår, som kan lede til amputasjoner.

– Det begynner som regel med diabetisk fotsår. 10–20 prosent av fotsår gror ikke. Det begynner sånn, og leder fram til amputasjon for å ikke få blodforgiftning, forklarer Allgot.

Han forklarer videre at mange med diabetes kan miste litt følelsen i føttene på grunn av dårligere blodomløp, og da oppdager ikke at de har fotsår.

– Vi har hørt om tilfelles av personer som har såpass liten følsomhet at de kan gå med en nøkkel i skoen, uten at de har kjent noen ting. Slikt kan selvsagt medfører fotsår.

Kunne spart 500.000.000

Det koster samfunnet cirka én million kroner per fotamputasjon ifølge diabetesforbundet.

– Og da trenger man ikke å være geni for å forstå at når det er cirka 450–500 som må amputere i året i Norge, at det fort koster 500 millioner kroner i året å amputere så mange føtter, sier Allgot.

Han etterlyser endring på Stortinget.

– For å få ballen til å rulle, må Stortinget be om at man systematiserer det, både finne ut hvem som gjør hva, og gjøre de riktige tingene på riktig tid, vi må få samhandling med felles tiltak til føttene, sier Allgot.

Mer fra Dagsavisen