Lar seg ikke styre av hatet

– Skal jeg bli husket for noe, vil jeg at det skal være for at jeg åpnet dører for andre, slik at de får samme muligheter som jeg har hatt. Og at de ser at det går an å være 29 år og kulturminister, eller datter av fremmedarbeidere og bli nestleder i Norges største parti, sier Hadia Tajik (Ap) til RA.

Tajik har vært aktiv i politikken i 18 år, og har hatt nasjonale verv i ti av disse. Hun var den yngste statsråden noensinne, og den første muslimske.

Å være først er derimot ikke noe hun ser på som en stor bragd.

– Det er gøy å være først, men det er bedre å være best. Det er det politiske arbeidet som er viktigst.

I forbindelse med stortingsvalget har RA intervjuet toppkandidatene til de åtte største partiene som stiller til valg i Rogaland. Andre som intervjues i serien er: Bent Høie (H), Solveig Horne (Frp), Olaug Bollestad (KrF), Iselin Nybø (V), Geir Pollestad (Sp), Solfrid Lerbrekk (SV) og Anna Kvam (MDG).

LES OGSÅ: Ung og grønn i oljefylket

«Landsforræder»

Selv om Hadia Tajik har vært politiker i mange år, synes hun det er vanskelig å svare på hvordan hun har utviklet seg. Det er derimot lettere for henne å svare på hva styrkene hennes er. Hun er både helhjertet og pålitelig. Hun står opp tidlig, gjør jobben og legger seg ikke før den er gjort, ifølge henne selv. Men hun er også åpen for å ta imot konstruktiv kritikk.

Dersom noen sender en e-post hvor de mener hun kan bli bedre på noe, tar hun seg tid til å lese kritikken. Når det blir skrevet stygge ting med utropstegn bak, derimot, går det ikke like mye inn på henne.

– Nei, ikke nå lenger. Men det gjorde det før.

Hun husker godt første gang hun ble kalt «landsforræder». Det var i Dagbladets kommentarfelt, i forbindelse med et portrettintervju av den da 23 år gamle Tajik.

– I tillegg til kommentaren om å være landssviker, ble det også skrevet at «hunder født i stall er ikke hester eller gårdsdyr». Som betyr at «selv om du er født her, er du ikke en av oss». Det gjorde inntrykk på meg. At noen tok seg bryet med å skrive så stygge ting.

«Hunder født i stall er ikke hester eller gårdsdyr» er også en del av Karpe Diem-sangen «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din», hvor de ramser opp hatefulle ytringer skrevet i kommentarfelt. For Tajik føles låten veldig gjenkjennelig.

– Å bli kalt landsforræder når du er 23 år, har sterkere effekt enn når du er 34. Men jeg har tenkt, og kommet fram til at de ikke skal få bestemme hvordan jeg har det, hva jeg føler eller hva jeg er opptatt av. De skal ikke få ha noen effekt på meg.

– Ring Islamsk Råd

Siden 2006 er huden blitt tykkere, men kommentarene kommer fortsatt. Både i kommentarfeltene, og på Tajiks Facebook-side. Hun prøver å svare på så mye hun kan – både på det negative og det positive. Hun sletter aldri innlegg som er rettet mot henne selv, uansett hvor stygge de er.

– Fjerner du det, blir det litt «ute av syne, ute av sinn». Svarer du, sier du noe om hva slags debattklima som er akseptabelt og ikke, sier Tajik.

Likevel er det ikke seg selv hun er bekymret for når det kommer til netthets. Hun mener det er viktigere å bekymre seg for de unge som har noe på hjertet.

– Tenk på dem som vil delta i den offentlige debatten og skriver leserinnlegg, men så finner de kommentarfeltene fulle av stygge ord. Da tenker de kanskje at det ikke er verdt det likevel, og trekker seg unna.

Tajiks foreldre er fra Pakistan, og bakgrunnen hennes blir ofte et tema. Hun synes det er greit når saken handler om henne, men hun reagerer når bakgrunn og religion blir dratt inn der det ikke er relevant. Som når hun blir spurt hva hun som muslim synes, eller hva norske muslimer mener om en spesiell ting.

– Da pleier jeg å si at jeg mener det samme som muslim, som jeg gjør som Ap-politiker. Og dersom du lurer på hva norske muslimer mener, må du nesten ringe Islamsk Råd.

Selv om det kommer mye negativt, er alle møtene hun har ansikt-til-ansikt veldig positive. Da er folk glade, gir ros og kommenterer at de synes arbeidet hun gjør er godt.

– I de flestes øyne er jeg nok «norsk nok» – for jeg er jo bare ei jente fra Bjørheimsbygd. Men jeg ser jo i kommentarfeltene at noen mener det motsatte fordi jeg er brun i huden og har et politisk verv. Men det får ikke jeg gjort noe med. Og det får ikke de gjort noe med heller, sier hun, og bryter ut i latter.

Politikere på sitt verste

Tajik meldte seg inn i AUF i 1999. Ikke fordi det var det partiet hun var mest enig med, men fordi det var det partiet hun var minst uenig med.

– Det er sunt å være litt uenig med eget parti. Hvis ikke tenker du jo ikke selv, sier Tajik, som på den tiden ble dratt mot AUF på grunn av deres skolepolitikk og antirasistiske arbeid.

Etter hvert som hun ble kjent med andre ungdomspolitikere ble horisonten utvidet, og ting som samferdsel og kultur ble også interessant. Selv om hun er en engasjert politiker, tar hun seg likevel tid til en pust i bakken mellom slagene, og Tajik merker at hun er på sitt lykkeligste når hun gjør helt vanlige ting. Som å nyte et godt måltid, se på solnedgangen fra balkongen og være sammen med venner.

– Det som gjør meg ulykkelig er når jeg ikke får til ting.

– Betyr det at du er din egen verste fiende?

Tajik begynner å le.

– Ja, jeg er mye verre enn kommentatortrollene!

– Er du det?

– På en måte, ja. De er destruktive, men jeg kan være ganske kritisk mot meg selv. Men det er også mengdetrening. Jeg er blitt flinkere til å ikke gnage på ting, men å heller identifisere problemet, legge det bak meg og rette blikket mot neste oppgave.

Og det er en ting hun er flink til: Å organisere tiden sin. Når det er mye som skjer, som under valgkampen, hender det derimot at hun blir litt distrahert.

– Valgkamp er demokrati på sitt fineste, fordi det forteller om partienes politiske budskap på en fredelig måte. Men det er også politikere på sitt verste, fordi skuldrene blir høye, og man tolker sine motstandere i verste mening.

– Er du på ditt verste nå?

Tajik legger inn en lang grublepause.

– Jeg er ikke min egen favorittperson under valgkamp.

– Når er du din egen favorittperson, da?

– Tja. Jeg synes jeg er ganske grei sånn ellers.

Hvilken post hun har mest lyst på dersom Arbeiderpartiet kommer i regjering, har hun ikke lyst å si. Det mener hun er statsministerens privilegium.

– Men du har vel noen ønsker?

– Ja, men de ønskene kommer jeg til å fortelle til Jonas.

– Å ja, så det blir deres lille hemmelighet?

– Ja, det blir det, sier Tajik og bryter ut i latter nok en gang.

Personalia

Navn: Hadia Tajik

Født: 18.07.1983

Sivilstatus: Skilt

Bosted: Lura

Stilling: Nestleder i Arbeiderpartiet, og førstekandidat for Rogaland Ap.

Dette er Hadia Tajiks viktigste sak:

Det er ikke bare én sektor som er viktig for meg, men at folk får forme livene sine slik de selv ønsker. Da er vi blant annet avhengig av en skole som fanger opp elevene individuelt og et arbeidsliv som har rom for forskjellige type mennesker. For å få til et samfunn hvor en selv får forme sitt liv, må begrensninger som går på kjønn, økonomi og bakgrunn bort.

Heldigvis har vi kommet langt og det er mye som er bra, men vi jobber fortsatt mot dette målet. Her går det mye på holdninger, og vi som politikere jobber med holdninger på tre måter. Vi kan påvirke gjennom lover, for eksempel likestillingsloven. Vi kan gi penger til likestillingsarbeid og vi kan selv være verdibærere og være med på å forme samfunnet.

Hadia Tajiks motstander

«Iselin Nybø (V) har jeg jobbet en del med, og hun er faglig sterk, analytisk og ryddig. Hun er et ordentlig og anstendig menneske og en dyktig politiker.»