– Langt utenfor normal folkeskikk

Organisasjonen har for tiden kampanjen #stoppnetthets gående, og i går skrev RA om lokalpolitiker Annamaria Gutierrez (V) som har opplevd å bli hetset flere ganger.

Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, tror ting hadde sett annerledes ut dersom menn ble utsatt for samme type hets som kvinner.

– En del kvinnelige politikere «aksepterer» hetsen, fordi det er «sånn det er» å være kvinne og politiker, sier Egenæs.

– Jeg tror at dersom netthets hadde rammet menn på samme måte, så hadde det blitt gjort noe med det mye raskere. Hadde menn i de samme maktposisjonene opplevd å få den type meldinger kvinnene får, så tror jeg ikke de hadde dratt på skuldrene og tenkt «sånn er det bare», legger han til. 

Egenæs har selv fått en del meldinger den siste tiden i forbindelse med Amnestys nye kampanje, men han sier meldingene han får er ulike de meldingene kvinner får.

– Det viser seg at menn og kvinner hetses på forskjellige måter. Jeg får en del kritikk for ting jeg sier, og at jeg er en dust som mener det og det. Men meldingene handler ikke om meg, verken meg som person eller meg som mann, sier han.

LES OGSÅ: Gutierrez i bresjen mot netthets

Et problem

Noe av det Amnesty kjemper for er å inkludere kjønn i straffelovens paragraf 185 som omhandler hatefulle ytringer, og at politiet får flere ressurser til å håndheve lovverket.

I en fersk undersøkelse fra organisasjonen kommer det fram at to av tre kvinnelige politikere opplever netthets. I samme undersøkelse kom det også fram at 50 prosent av kvinnene som ikke har vært utsatt for netthets sier at de enten holder seg helt unna debatter, eller passer på hvilke debatter de går inn i og hvordan de debatterer, fordi de ser hvordan andre blir behandlet. Egenæs frykter det vil gå utover samfunnsdebatten.

– Mister vi en stor andel kvinner i samfunnsdebatten er det et stort problem. Mister vi drittkommentarene enkelte slenger ut på internett så er det ikke et problem, legger han til.

Han mener vi trenger en skikkelig debatt rundt hvordan vi snakker til hverandre.

– Vi skal ha stor takhøyde for ytringer, men ikke for hatefull tale. Vi må snakke om dette og stille spørsmålet; hva er det som får enkelte til å snakke til andre på denne måten? Mye av det som finnes i kommentarfeltene er så langt utenfor all normal folkeskikk, og jeg er helt sikker på at tingene som blir sagt på nett aldri ville blitt sagt ansikt til ansikt, sier Egenæs.

LES OGSÅ: Tar oppgjør med trusler og hets mot politikere i bomdebatten

En dårlig dag på nett

Det er gruppeleder i Stavanger Høyre, John Peter Hernes, enig i. Han har opplevd å få ufine meldinger, men aldri trusler.

– Det er jo alltid noen der ute som er totalt useriøse og kun er ute etter å gi folk en dårlig dag på nett, sier Hernes, som tror kvinner har det verre enn menn når det gjelder hetsing på nett.

– Kvinnene får det verste. Jeg tror dessverre de fleste nettroll er menn, og at en del av dem som spyr ut galle er de som har det mest reaksjonære kvinnesynet, og ser på dette som en glimrende anledning til å gjøre livet surt – spesielt for kvinner, sier Hernes til RA.

Han tror dette kan få kvinner til å nøle med å gå inn i politikken eller engasjere seg i debatter.

– Det er vanskelig nok å rekruttere kvinner til politikken fra før av, og hvis de i tillegg skal bli utsatt for sjikane gjør det saken enda vanskeligere, sier Hernes.

LES OGSÅ: - Jeg er blitt drapstruet, slått og spyttet på

Forkvaklet kvinnesyn

Men også mannlige politikere opplever hets. Gruppeleder i Stavanger SV, Eirik Faret Sakariassen, sto første gang fram i RA i 2010, og fortalte at han både er blitt drapstruet, slått og spyttet på.

– Det har roet seg litt de siste årene, men fortsatt er det en del ubehagelige kommentarer på nett. Dessverre har jeg nok blitt litt vant til det, sier Faret Sakariassen til RA.

Han vet, av erfaring, at noen saker trigger mer enn andre.

– Når jeg uttaler meg i saker som omhandler innvandring og minoriteter, så vet jeg at jeg sannsynligvis kommer til å få kommentarer, sier han. 

Faret Sakariassen tror hans tilfelle er litt uvanlig, og at kvinnene generelt sett har det verre når det gjelder hets.

– Det er jo en del menn der ute som har et ganske forkvaklet kvinnesyn, og som ikke tar så mye for å uttrykke det, sier han, og legger til:

– Politikere skal tåle en god del, men et sted går det en grense. Det er veldig lett å komme bort på rådhuset og få kontakt med politikerne. Du trenger ikke kalle oss idioter for å få oppmerksomhet.

LES OGSÅ: Ap-politiker skrev debattinnlegg om terror: Fikk over 20 hatmeldinger og drapstrusler

Fattigere debatt

Dag Mossige (Ap) sier det ofte kan gå en kule varmt i diskusjoner, men at han aldri har opplevd å bli hetset.

I likhet med de andre, frykter han også for kvinners deltakelse, og han betegner det som «et enormt demokratisk problem» dersom noen blir hindret i å delta i samfunnsdebatter.

– Når folk blir fortiet blir debatten fattigere, og det er et problem. Det er livsviktig å ha kvinner med i politikken og i samfunnsdebatten, og dette er jo en trussel mot det, sier Mossige. 

– Jeg tror det sitter menn rundt omkring som har problemer med å forholde seg til kvinner, og at de tar det ut på internett i form av forakt eller hat. Det gjør de ikke på samme måte med menn. Menn får ikke hets fordi de er menn, men kvinner får hets fordi de er kvinner. Og det er det som er forskjellen, sier Mossige.