«Langsiktig satsing på yrkesfaglig utdanning!»

KRONIKK: Høyre heier på yrkesfaglig utdanning – og det virker.

Av: Hilde Karlsen, bystyrerepresentant i Høyre

Høyre har siden 2013 jobbet med en langsiktig satsing på yrkesfag. Vi har jobbet aktivt for å styrke statusen på yrkesfagene, og ungdommen har blitt oppfordret til å søke yrkesfaglig retning. Vi ser nå at satsingen har gitt uttelling. I høst var det like mange elever som begynte på yrkesfaglig retning som på studiespesialisering. 

I slutten av august i år, var det 321 ungdommer uten tilbud om læreplass i Rogaland. Det tallet er høyt, men gledelig nok mye lavere enn det har vært tidligere år. I 2016 manglet nesten 700 ungdommer læreplass på samme tidspunkt. Det har aldri blitt inngått så mange nye lærekontrakter som i 2017, og 2018 ligger an til å bli et nytt godt år for lærlinger. 

Etter oljenedturen vi har vært gjennom er det selvsagt gledelig å se at det er like mange elever som søker seg til yrkesfagene som til studiespesialisering. Etter flere år med nedgang er det også bra at vi nå ser en økning i søknadene til de tradisjonelle oljefagene. Det er fremdeles noen generasjoner igjen før norsk sokkel er tømt for oljeressurser, og Norge har tatt mål av seg til å være ledende på teknologi inne olje og gass. Derfor har den flukten vi tidligere har sette fra oljerelaterte fag har vært svært alvorlig. Vi har i dag en aldrende generasjon med fagfolk på sokkelen og vi vil trenge mye påfyll av unge arbeidstakere i de nærmeste årene for å erstatte denne kompetansen.

Tradisjonelt har Rogaland vært best på lærlinger, og det har blitt lagt ned mye arbeid fra kommunen, fylkeskommunen, NHO og NAV for å få næringslivet til å stille opp med lærlingeplasser. Offentlige instanser har læringklausul i sine anbud og det jobbes for at flere skal ha slike. Det som imidlertid er viktig er at slike klausuler blir fulgt opp og kontrollert, det er eneste måten å sikre at de som vinner anbudet faktisk tar inn læringer.

Vi ser imidlertid i Rogaland at flere unge voksne havner utenfor arbeidslivet og en stor del av disse er ungdommer uten læreplasser eller annet tilbud. Det jobbes godt med å ta tak i disse ungdommene for å få de inn i arbeidslivet igjen. Det er derfor svært viktig at vi utvikler flere alternative veier inn til læreplasser og fagbrev for disse ungdommene.

Høyre i Regjering har hatt en langsiktig strategi for å styrke satsningene på yrkesfagstyrket.

I 2015 ble yrkesfaglærerløftet lansert. Strategien har som mål å rekruttere flere yrkesfaglærere, og styrke kompetansen til de som allerede jobber i skolen. 

I 2016 ble lærlingtilskuddet økt ytterlige for å gjøre det enklere for bedrifter å ta inn flere lærlinger uten at det blir en for stor økonomisk belastning. 

I 2018 ble ny yrkesfaglig tilbudsstruktur fastsatt. Den vil bli innført i 2020 og har som mål å tilpasse utdanningen arbeidslivets behov.

I tillegg vil de yrkesrettede utdanningene bli styrket i 2018 med 70 millioner. Pengene skal gå til å styrke arbeidet med å rekruttere læreplasser i fylkene, til å styrke hospiteringsordningen for yrkesfag lærere, og til 638 nye studieplasser i fagskolene.

Fagarbeidere har i generasjoner vært viktig for å bygge landet både når det gjelder vannkraft, olje og gass og for å gi verdig og god stell og omsorg for eldre og syke. Arbeidsledigheten blant fagarbeidere har tradisjonelt vært lav, det er derfor svært viktig for fremtiden at halvparten av våre ungdommer velger yrkesfag.

Det vi og bedrifter kan bidra med er å ta vare på ungdommen og la de få en god start på voksenlivet. Jeg håper bedriftene ser at det løfter kompetansen i bedriften å ta inn lærlinger samtidig som en sikrer ettervekst og kompetanse som bedriften vil trenge om noen år når disse er ferdig med læretiden.

Det alle kan bidra med er å påvirke bedrifter til å ta inn lærlinger gjennom å kjøpe varer og tjenester av godkjente lærebedrifter.