I hovedtrekk foreslår utredningen at personell kuttes til fordel for utstyr, at Hæren ikke skal stå opp mot trusler mot norsk suverenitet, men i stedet satse på at farlige situasjoner utvikles til artikkel 5-nivå.
Dette vil si at Nato og USA må gripe inn militært i henhold til prinsippet om at et angrep på én medlemsstat er et angrep på hele alliansen. Den gamle strategien om at Norge skal være i stand til å forsvare territoriet i første fase av en krigssituasjon, er erstattet av en tenkning i større skala der militære krisesituasjoner skal utvikle seg til å bli krig med USA og Russland som deltakere.
Donald Trumps rådgivere fikk lirket inn det gode rådet om å nevne artikkel 5 i traktaten på en positiv måte etter at presidenten unnlot å tale i den retning på sitt første Nato-toppmøte i Brussel. Selv om Trump tilsynelatende er snakket til rette, vil skremme med storkrig-strategien overfor Russland være sårbar.
Ved en kritisk situasjon vil det uansett ta tid før allierte styrker er på norsk jord, og med Landmaktutredningen til grunn blir det vanskelig å forsvare kritisk infrastruktur som flyplasser, bruer, jernbane, telekommunikasjon og offentlige bygninger.
Utredningen burde ha vært sett i sammenheng med Heimevernets rolle, terrorberedskap og transporthelikoptre – som det etter utvalgets rolle ikke skal investeres i. Uansett form en eventuell konflikt med fremmede makter kommer i, kan Heimevernet med sine lokalkunnskaper innta en sentral rolle. I stedet legger regjeringen seg så tett som mulig opp til USAs forsvarsstrategi ved å kjøpe amerikansk utstyr og delta på USA-styrte utenlandsoperasjoner.
En så USA-rettet strategi bryter med forbundskansler Angela Merkels tanker om et mer uavhengig Europa – og kan fort kollidere med humøret til Donald Trump.
LES OGSÅ: – Derfor bør ikke HV kuttes