Nyheter

Kvintettessens

Lyder Øvreås Røed og Cecilie Grundt debuterer med hvert sitt fine album.

Cecilie Grundt Quintet

«Contemporary old School»

AMP

###

Lyder Øvreås Røed

«The Moon Doesn’t Drink»

Jazzland

###

Lyder Øvreås Røed er en trompetist med mange jern i ilden. Han gir ut sitt første soloalbum midt i forberedelsene til en verdenslansering av gruppa Fieh, en funky pop- og jazzfusjon som er lett å like, og som allerede har fått mange venner. Røed spiller også i gruppa Slow Is The New Fast som fikk fin omtalte for sitt album «Slow» i fjor, der han også sto for komponeringen. Dessuten er han med i det mer afrotempererte bandet Mosambique.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Lyder Øvreås Røed er en trompetist med mange jern i ilden.

Jeg er forutinntatt skeptisk til musikere som gjør så mye forskjellig. Hvordan kan han lage et soloalbum med tre andre band gående samtidig? «The Moon Doesn’t Drink» tilintetgjør fort fordommene. Lyder Øvreås Røed topper laget med Hanna Paulsberg på saksofon, Eyolf Dale på piano, Steinar Raknes på bass og Tore Ljøkelsøy på trommer. Dette er også folk som har sine egne album å gjøre, og vel så dét, men her smelter de sammen i en ny opplevelse av vellyd. Røeds kvintett ligger i den melodiøse jazztradisjonen, med store, klare og «coole» følelser, men så har de også morsomt nok låten «Cool Berry», der de tvert imot lar det swinge i fiiin gammel stil. En tidsriktig avslutning på albumet er lettsindige «Summer» etterfulgt av ettertenksomme «Autumn», svært stemningsskapende akkurat nå.

Les også: Jazzlegenden Jan Garbarek slipper ny plate (+)

Den samme instrumenteringen hører vi igjen hos Cecile Grundt Quintet. Grundt selv på saksofon, Øyvind Mathisen på trompet, Håvard Aufles på piano, Morten Stai på bass og Åsmund Smidt på trommer.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Cecilie Grundt og hennes jazzgruppe har en mer fri tilnærming til sjangeren. 

Grundt kommer fra Stavanger, men har spilt videre på jazzlinja i Trondheim, der dette bandet også ble til. De har en fri, mer eksperimentell tilnærming til stoffet, men samtidig godt forankret i jazztradisjonen. Derav albumtittelen «Contemporary Old School», som antyder at dette er litt av hvert. Så er dette også et langt album, flere låter er rundt ti minutter lange, men det skjer hele tiden nye ting som holder spenningen ved like. Også dette laget tar seg tid til en veldig fin «gammeldags» jazzlåt, med balladen «House Of Serenity».

Mer fra Dagsavisen