Kvinnemobilisering mot Trump

Av: Runa Fjellanger

– USA vil begynne å vinne igjen, vinne som aldri før, sa Donald Trump i sin innsettelsestale 20. januar 2017. Ett år senere vokser motstanden stadig: hele 54,9 prosent misliker presidenten, ifølge FiveThirtyEight.

Samtidig som det arrangeres det hundrevis av kvinnemarsjer over hele USA i helgen, lanseres neste fase av bevegelsen.

En nasjonal stemmeregistreringskampanje kalt «Power to the Polls» har som mål å mobilisere i vippestatene.

Ambisjonen er å registrere en million nye stemmeberettigede og å bidra til at flere kvinner og progressive blir valgt i høstens valg til Kongressen, skriver USA Today.

Ifølge avisen har hele 26.000 kvinner tatt kontakt med organisasjonen Emily’s List siden valgdagen 2016.

Organisasjonen, som hjelper kvinner som er for retten til selvbestemt abort og demokrater med å bli valgt, fikk kun henvendelser fra 920 kvinner i perioden før.

– Donald Trump vet ikke hvordan han skal styrke kvinner, men han har sannelig motivert dem – fra kvinner i kongressen og aktivister som kjemper mot den dårlige politikken hans, til kvinner som stiller til valg i en skala vi aldri har sett før i historien, sier Christina Reynolds, talskvinne for Emily’s List, til USA Today.

LES OGSÅ: Pornostjerne: – Donald Trump var utro mot Melania, med meg

Pengelens statsapparat

Selv om startskuddet for 2020-valgkampen formelt går av dagen etter mellomvalget, er den lange presidentvalgkampen godt i gang. Hvem som håper på å bli president nummer 46 blir stadig tydeligere.

– Mellomvalg er en fin president-audition, mener Are Tågvold Flaten, statsviter og redaktør for AmerikanskPolitikk.no og forfatter av boka «Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp».

Når mellomvalget nærmer seg stadig mer, blir politikernes mindre og mindre kompromissvillige.

Sånn er det flere demokrater som tenker:

Senatorene Cory Booker (New Jersey), Kamala Harris (California), Elizabeth Warren (Massachusetts), Bernie Sanders (Vermont), Kirsten Gillibrand (New York) and Amy Klobuchar (Minnesota) lener seg alle hardt mot venstre i håp om å sikre seg presidentnominasjonen fram mot 2020-valget, skriver Politico.

Budsjettrøbbel

Selv om det er tre år til, påvirker presidentvalgkampen allerede amerikansk politikk. Natt til i dag gikk regjeringen tom for penger, med mindre et nytt budsjett er på plass. Det har blitt jobbet febrilsk med å få på plass et budsjett som sikrer finansiering av statlige tjenester, og fredag hadde republikanerne og demokratene ennå ikke klart å komme til enighet.

Lørdag ble det imidlertid klart: Budsjettkrisen er et faktum.

LES OGSÅ: Budsjettkrise på Trumps ettårsdag som president - statsapparatet går inn i en såkalt «shutdown» og statlig ansatte over hele landet blir sendt hjem fra jobb

Uten et nytt budsjett vil trygdekontorene måtte holde stengt, mange statlig ansatte vil ikke få utbetalt lønn og tusenvis av byråkrater kan bli sendt hjem fra jobb. Da statsapparatet stengte i 2013 ble over 800.000 ansatte permittert, ifølge NTB.

Et forslag som opprettholder finansieringen fram til 16. februar fikk gjennomslag i Representantenes hus på torsdag (230 mot 197 stemmer). I senatet er løpet jevnere, med 51 republikanere mot 47 demokrater. For å stoppe lammelse av statsapparatet må forslaget få minst 60 stemmer i senatet.

Det holder altså ikke at alle republikanerne stemmer for, de må også få med seg ni demokrater.

Både demokrater og republikanere har sagt at de nekter å stemme for forslaget uten å få på plass en innvandringsreform. Dette skaper hodebry for Trump, som hele sitt første år har slitt med å finne et kompromiss om innvandringsreformen.

Presidentkappløp

Et ankepunkt er skjebnen til unge, udokumenterte innvandrere, som blir kalt «drømmere», på grunn av lovforslaget Development, Relief and Education for Alien Minors (The Dream Act).

Demokratene ønsker å videreføre Obama-administrasjonens Deferred Action for Childhood Arrivals (DACA), som sikrer rundt 800.000 unge innvandrere oppholdstillatelse.

Trump insisterer på å kombinere beskyttelse av «drømmerne» med penger til grensekontroll (inkludert en mur mot Mexico), å avslutte VISA-lotteriet og å begrense familiegjenforening, skriver The New York Times.

Ikke bare sliter demokratene med å samarbeide med Trump om en innvandringsreform når presidenten kommer med uttalelser om «drittland» eller krever kontroversielle innstramminger, men å støtte «drømmerne» er helt avgjørende for alle demokratene som har en presidentkandidat i magen.

Det gleder Adam Green i The Democratic Change Campaign Committee.

– Det har vært veldig bra for progressive at det har vært et slags kappløp mellom potensielle presidentkandidater om å ikke bare være ombord, men lede kampen for saker som helsetjenester for alle, å kjempe for «drømmerne» og å kjempe mot Trumps gaver til milliardærer og gigantselskaper, sier Green til The New York Times.

– De på kortlista over mulige presidentkandidater som stemmer mot «drømmerne», gjør seg selv en bjørnetjeneste når det gjelder å havne på toppen av lista.

LES OGSÅ: Boken «Fire and Fury», som tar for seg kaoset i Det hvite hus, blir TV-serie

Rød Russland-tråd

Flaten tror demokratene har størst sjanse for å kapre flertallet i Representantenes hus, der alle 435 setene er på valg (se graf). I valget skal 34 senatorer byttes ut – men kun åtte av dem er i dag republikanere. Hvis demokratene vinner et av kamrene kan de få mer eierskap til det som skjer i Washington DC, tror han.

– Da får de en mer effektiv måte å motsette seg Trump-administrasjonens foreslått politikk.

Ikke minst er mange demokrater opptatt av spesialetterforsker Robert Muellers gransking av Trump-kampanjens angivelige bånd til Russland, mener Flaten.

– Man har demokrater som ønsker å stille Trump til riksrett, og hvis de får flertall i Representantenes hus har de muligheten til det. 

USA-eksperten tror det er usannsynlig at et sånt forslag går gjennom i senatet, men mener det kan ha stor symboleffekt.

– Russland-etterforskningen blir en rød tråd i 2018, sier han.