– Stå opp for alle verdens kvinner! skriver Edle Sogne-Møller (SV). Bildet er fra fjorårets 8. mars-markering i Stavanger. Foto: Kjersti Riiber

Kvinnemarsjen i Stavanger

KRONIKK: Bruk 8. mars til å markere den internasjonale kvinnedagen! Stå opp for alle verdens kvinner! Stå opp for våre medsøstre som ikke har den friheten vi har, skriver Edle Songe-Møller.

Rogalandsavis

Av: Edle Songe-Møller, Medlem i SV og i 8. mars-komiteen i Stavanger

At kvinner har tatt til gatene for å framsette krav om rettferdighet og likestilling, har ført til endringer, men fortsatt gjenstår mye. «Vær utålmodig menneske!» I dette diktet av Inger Hagerup finner vi disse strofene:

Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster.
Det kan gå galt igjen.
(…)
Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske!
Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.

5. oktober 1789 marsjerte kvinner mot Versailles i protest mot høye brødpriser. Fattige sultet, det var hungersnød i Frankrike. Utålmodige, sterke, frittalende kvinner startet et opprør. De avvæpnet soldater, la beslag på våpen og tvang kongen tilbake til Paris for å forsyne folket med brød. 8. mars ble markert for første gang i USA i 1908, da marsjerte kvinnene for stemmerett. Ved innsettingen av Donald Trump som president tok millioner av kvinner over hele verden til gatene for likestilling og mangfold. Initiativtaker var en amerikansk bestemor som reagerte på den nye presidentens uttalelser om kvinner under valgkampen.  

Vi må ta til gatene fordi det kan gå galt igjen. Tre av hovedparolene i Stavanger handler om ytringsfrihet, kamp for likeverd og demokrati.

Få slutt på netthetsen av kvinnelige debattanter
Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og æreskultur
Støtt kurdiske kvinners kamp for demokratiske rettigheter

At kvinner som ytrer seg møter hets, er utbredt. Når kvinner lar være å ytre seg fordi de frykter hets, er det et demokratisk problem. Hvorfor har noen et ønske om å få kvinner til å tie?

Ifølge Aina Landsverk Hagen blir kvinnelege samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn utsatt for både rasistisk og sexistisk hets. Dobbelt så mange kvinner som menn får hets eller trusler når de opptrer på TV. Menn blir i større grad angrepet for meningene sine, mens kvinner får kommentarer knyttet til kjønn og utseende. Kvinner som blir utsatt for seksualiserte trusler, sier at dette går spesielt inn på dem. Hagen forteller at dette handler om makt, at en gruppe opplever å miste status i forhold til en annen gruppe. Å trakassere på en seksualisert måte er derfor en hersketeknikk som fungerer. Dette er et problem som bringer mange kvinner til taushet og må derfor bekjempes. De som blir utsatt for hets, må anmelde det, redaktører må ta et større ansvar og i tillegg må en sette mer inn på å utvikle metoder for å luke netthetserene fra mediene. Dette handler om ytringsfrihet og muligheten til å fremme rettferdighet, likeverd og likestilling.

Ja til rettferdighet i asylpolitikken

Bruk 8. mars til å markere din motstand mot norsk og internasjonal asylpolitikk. Behandlingen av fortvilte mennesker på flukt fra krig og undertrykking er uverdig og en hån mot internasjonale konvensjoner. Bare under fred og frihet slipper folk å legge ut på farefulle reiser og utsettes for umenneskelig behandling. Folk som begir seg ut på en farefull vei for å få et bedre liv for seg og sin familie blir møtt med stengte grenser. En stram asylpolitikk rammer kvinner og barn. Flyktninghjelpen rapporterer at kvinner på flukt gjennom Europa blir mishandlet og misbrukt. Behovet for å sette kvinner og jenter på flukt og deres sårbarhet på dagsorden er stor.

Trygge aborter til alle verdens kvinner

Denne parolen slapp vi å male i år, det er gjenbruk fordi saken er stadig aktuell! Selvbestemt abort er en av de viktigste feministiske kampsakene, også i Europa.  

I Polen prøvde politikerne i fjor å innføre totalforbud mot abort. Kvinner skal ikke få ta abort uansett grunn. Om en kvinne har vært utsatt for voldtekt, utsatt for incest, om en kvinnes liv står i fare, er det menn som vil bestemme hva en kvinne kan eller ikke kan gjøre med egen kropp. Heldigvis protesterte hundretusenvis av kvinner over hele Polen og i mange andre land, slik at politikerne måtte gi opp forbudet.

Vi vet at utrygge aborter er én av fem hovedårsaker til at kvinner dør i barsel. I USA var noe av det første Donald Trump gjorde som president å skrive under på en såkalt «global gag rule», der USA trekker all støtte til bistandsorganisasjoner som utfører eller informerer om abort rundt om i verden. Selv om millioner av kvinner verden over tok til gatene for å vise sin avsky mot forbudet, trekker likevel Trump støtten til tusenvis av organisasjoner, og dermed til kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det viktigste som skjer i et land som liberaliserer abortlovgivningen, at dødeligheten synker kraftig. Dette bryr altså ikke den nye presidenten seg om!

Også her i Norge er slike lover og rettigheter vi tar for gitt under angrep. Vi så det i 2013, da regjeringen prøvde å innføre reservasjonsrett for norske fastleger, slik at de ikke skulle trenge å gi kvinner den hjelpen de har krav på. Men kvinner og menn i hele landet tok til motmæle, blant annet gjennom den største 8. mars-markeringen på lang tid.

Håndhev sexkjøpsloven

Prostitusjon gjør kvinner til en handelsvare. Det handler om menns rett til å betale for og å få eierskap over kvinner. Prostitusjon er ikke et valg. Kvinnene går ikke frivillig inn i prostitusjon. De er tvunget inn i det av kriminelle, eller som følge av fattigdom og sosiale problem. Stadig flere europeiske land viser til Norge og Sverige som har vedtatt en sexkjøpslov. Denne loven støttes også av norsk politi, men den må håndheves og den må følges opp med sosiale tiltak for å minske skadene som kan knyttes til prostitusjon. Ved å kriminalisere sexkjøperen blir blant annet handelen med kvinner fra fattige land rammet. I Irland jobbes det nå for å innføre den såkalte nordiske modellen, som kriminaliserer sexkjøperne og ikke de prostituerte.

Sexkjøpsloven er et tydelig signal på at å kjøpe sex ikke er akseptabelt.
Stopp voldtektene – handling nå!

Når det gjelder voldtekt, er det liten grunn å ha Norge som et godt forbilde. Her går de fleste gjerningsmenn nemlig fri. Benedikte Moltumyr Høgberg, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, har forsket på frifinnelse i voldtektssaker. Over en tiårsperiode var det bare ti prosent av sakene som ble meldt til politiet som ble tatt videre til retten. I 90 prosent av anmeldelsene ble det altså ikke tatt ut tiltale. Av disse sakene endte 30 prosent med frifinnelse. At så mange går fri, er et alvorlig samfunnsproblem. Når straff i så liten grad kommer til anvendelse, betyr det at verken det å skremme andre fra å begå denne typen forbrytelse, eller det å skremme lovbryteren fra å begå nye straffbare handlinger blir nyttet som tiltak for å stoppe voldtektene.

Voldtekt er en alvorlig krenkelse av frihet og mulighet til å si nei til seksuelle tilnærmelser, og til selv å bestemme over egen seksualitet. Voldtekt gjør stor skade hos offeret, men skaper også frykt hos andre. Redsel for å oppleve overgrep selv eller at andre skal oppleve det er utbredt. Å utsette kvinner for vold, overgrep og trakassering er effektivt for å hindre kvinners frihet og muligheter for livsutfoldelse.

6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon
Likelønn nå!

Simone de Beauvoir var passert 60 år da hun engasjerte seg som feministisk aktivist på begynnelsen av 1970-tallet. For henne var kontroll over egen reproduksjon og økonomisk selvstendighet sentralt for kvinners frigjøring. Retten til arbeid er da også blitt en grunnleggende menneskerett. Sammen med krav om likelønn har seks timers arbeidsdag stått på agendaen til kvinnebevegelsen i flere tiår. Fortsatt er normalarbeidsdagen 8 timer. Det har den vært siden 1919. For å klare å kombinere jobb og ansvar for barn jobber riktignok mange kvinner deltid. Samtidig har både private og offentlige arbeidsgivere funnet ut at det er gunstig å opprette deltidsstillinger. Arbeidsgiverne oppnår dermed fleksible og billige arbeidstakere som gjerne tar ekstravakter, men da selvfølgelig uten overtidsbetaling. Overtid utløses når en har jobber over 100 prosent. Kravet om seks timers dagen med full lønnskompensasjon må innfris. En slik reform vil gi en lønn å leve av, overskudd og tid til sine nærmeste og til fellesskap, men den vil også åpne for muligheten til å dele på det knappe godet som inntektsgivende arbeid faktisk er blitt. Økonomisk uavhengighet gjennom eget lønnsarbeid er en viktig faktor for frihet.

8. mars er vår kampdag for kvinners rettigheter. Benytt dagen til å få viktige saker fram i dagslys, og til å sette makt bak kravene. Internasjonal solidaritet, human asylpolitikk, beskytte kvinner på flukt, kvinners rett til å bestemme over egen kropp, bekjempe vold mot kvinner, og likelønn og økonomisk selvstendighet, er viktige kvinnesaker. Det er fint å være med i en bevegelse som vet at forandring er mulig, og som er utålmodig etter å forandre verden.

Jeg vil til slutt avslutte med å gratulere alle med dagen, og ønske dere alle lykke til med det politiske arbeidet for kvinners rettigheter på tvers av landegrensene.

Ses i Byparken klokken 17.00!