Nyheter

– Kunstens rom blir mindre

Vigdis Hjorths mor varsler søksmål mot «Arv og miljø»-teater. «Ways of Seeing» ble politianmeldt av Frp-samboer. Begge for brudd på privatlivets fred. Kunsten får mindre plass, mener teaterviter.

– Det begynner å bli en mangel på anerkjennelse av kunsten som et rom hvor man kan prøve ut utsagn som ikke står seg i offentligheten, sier Jon Refsdal Moe til Dagsavisen.

Han er tidligere sjef ved Black Box Teater og dekan ved Den norske teaterhøgskolen. Snart blir han professor i dramaturgi ved Stockholms konstnärliga högskola.

– Kunstrommet trues av ulike grupperinger som ikke anerkjenner kunstneriske ytringer som frie ytringer. Dette har pågått i lengre tid. Hovedproblemet er ikke egentlig ytringsfriheten, men rommet for frie ytringer. Selvsensur er et større problem enn sensur. Friheten til å ytre seg uten å måtte stå til ansvar for alle konsekvensene i den virkelige verden er den som er angrepet, sier Refsdal Moe.

Les også: Vigdis Hjorth: – Det var vondt, smertefullt og krevende, og jeg følte meg alene og avvist (+)

Mange sannheter

Denne uka kom nyheten om at forfatteren Vigdis Hjorths mor, Inger Hjorth, varsler søksmål mot teatret Den Nationale Scene (DNS) i Bergen. Hun mener oppsetningen av «Arv og miljø», som er basert på Vigdis' roman med samme tittel, krenker privatlivets fred. I et brev via advokat antyder moren et krav på 250.000 kroner hver til seg og sin nå avdøde ektemann.

– Den så jeg virkelig ikke komme. Vi var selvsagt klar over at det var en debatt rundt romanen, særlig frontet av Aftenposten. Men vi forholder oss til romanen som roman. Vi forteller en historie som nettopp handler om at det i en familie fins veldig mange fortellinger om hva som egentlig skjedde, ingen objektiv fasit, sier Agnete Haaland.

Hun er teatersjef ved Den Nationale Scene, og spiller selv rollen som romanhovedperson Bergljots søster i «Arv og miljø».

Les også: Trine Skei Grande: – Likestilling har vært en drivkraft for meg helt siden jeg som 13-åring meldte meg inn i Venstre 

Privat-offentlig

De siste månedene har det også vært bråk rundt Black Box Teaters oppsetning «Ways of Seeing». Justisminister Tor Mikkel Waras samboer, Laila Anita Bertheussen, politianmeldte regissør Pia Maria Roll og teatret for skremmende atferd, krenkelse av privatlivets fred, og ulovlig bruk av fast eiendom.

– Det er interessant å se hvordan særlig Frp forholder seg til skillet mellom privat og offentlig. På den ene siden bruker de det private rommet veldig aktivt, som når Sylvi Listhaug bruker sin private Facebook-konto til å si ting hun ikke kan si som politiker. Og det er en stor vilje i Frp til å blande inn subjektive narrativer, personlige historier, i politikken. På den andre siden er de ekstremt opptatt av å hegne om privatlivets fred. Dessuten til å ta ting ut av kontekst, og bruke enkeltutsagn for det de er verdt. Jeg vet ikke om Frps idé om å kutte statsstøtte handler om billige politiske poeng. Høyrepopulistiske partier har alltid angrepet kunsten først, sier Jon Refsdal Moe.

Les også: Setter opp politianmeldt stykke på ny (+)

Krenkelser

Agnete Haaland ved DNS er usikker på om det er folk som er blitt lettere å krenke, eller om teatret er blitt drøyere, nå som det er stadig flere saker av denne typen i Norge.

– Godt spørsmål. Vi kan jo ikke ta fra folk retten til å føle seg krenket. Men det er veldig underlig at så mange blir krenket av scenekunst. Kanskje er det også et kompliment til teatrets måte å fortelle på? Men at folk identifiserer seg med en person på scenen, eller i en roman, betyr ikke at det er dem i virkeligheten. Ytringsrommet og den kunstneriske friheten blir veldig trang om vi må sjekke alle romanene vi dramatiserer opp mot den såkalte virkeligheten, hva nå enn den er. Det er skummelt om domstolene skal gå opp disse grensene, om ting skal bli ulovlig bare fordi folk identifiserer seg med fiksjoner. Vi vil fortelle allmenngyldige historier som treffer veldig mange. Det gjør vi i «Arv og miljø», sier hun.

Teaterviter Jon Refsdal Moe ser kun en måte teatrene kan gå videre på:

– Kunsten må bare fortsette å være så problematisk den bare kan. Unngå økt selvsensur, redselen for å krenke. Rettssystemet kan avgjøre om ting er brudd på lovene eller ikke, men bare kunsten kan diskutere og gå opp grensene mellom det som er etisk forsvarlig og etisk uakseptabelt.

Mer fra Dagsavisen