Nyheter

Sola-nissene som avleggere av hovmesteren og grevinnen

Nissenes faste førjulstreff i Sola kulturhus er en stadig påminnelse om at julefeiringen oftest er en artig repriseøvelse. Sånn sett kan også årets utgave av Svartnissen tas som en munter bekreftelse på at nå stunder det mot jul igjen.

Anmeldt av Engwall Pahr-Iversen

Hver generasjon har selvsagt sine tradisjoner når det gjelder å telle ned til julefeiringen. I min oppvekst handlet den årlige forventningsfeberen blant atskillig annet om Waisenhusbasaren, Lucia-opptoget og sentrumsforretningenes flimrende filmer i forbindelse med førjuls-søndagenes vindusutstillinger.

For dagens yngste utgaver av menneskeheten dreier formodentlig atskillig mer av førjuls-oppladningen seg om det årlige treffet med Sola-nissenes ustoppelige kamp for redde hele julen fra en trøndersk okkupasjon med påfølgende forbud mot kollektiv avsynging av glade jul.

På samme måte som de familiære julefeiringer i hovedsak er skåret over den samme lesten – eller som det predikes i NRKs faste før-juls-evangelium «Hovmesteren og grevinnen»; «the same procedure as last year, the same procedure as every year» - har også nissekvartettens – denne gang med kvinnelig scenestøtte - sprelske sprell i Sola Kulturhus solide doser med repetisjonseffekter, både i og med seg.

Barneteatrets skaper, Bjørn Endreson, ville nok i sin tid ha sukket mye mer enn en smule over all den oppfordring til gymnastiske bevegelser av både stemmebånd og kropp som haukes over scenekanten. Det holder med musikk og scenespill, ville han ha bemerket med tydelig teatertale i det han tasset over scenegulvet for å vise Lillemus-Mei veien til suksess.

Skjønt, dagens publikumssvar på de ustanselige påbudene fra nissene byr nok på det crescendo som aktørene forventer, og dertil en liten påminnelse om at også barne-teaterspråket har endret seg i løpet av et halvt hundre år….

Verbalt pøses det i årets oppsetning på med solide doser ordspill som treffer både i blinken og bortenfor. I sum viser egentlig også årets oppsetning at mange tynne tråder kan spinnes til en drøy times trivelig tidtrøyte, også for det publikum som aldersmessig faller utenfor den åpenbare målgruppen.

Min medbrakte konsulent, Tobias Bersagel, var ikke i tvil om at årets forestilling var bedre enn fjorårets. Det var mer handlingen denne gang, mente han, selv om det nok av og til ble vel mye på en gang slik at ikke alltid var like lett å få alt med seg. Tobias var imidlertid ganske klar på at det er gøy å gaule for barn, så han skjønte at dette var med på å skape stemning i salen. Det var kjekt, konkluderte han, men var i tvil om han skulle gi 6 minus eller 5 pluss. Siden minus og pluss ikke finnes på terninger, falt han ned på en solid 5-er.

Åpenbart må kvartetten bak forestillingen ha truffet et punkt i den norske folkesjelen. I år spilles varianter av forestillingen også i Bergen og i Sandefjord, men med lokale skuespillere i rollene som Svartnissen, Mr. Caboom, Kissa Nissemann og Ove Rocketroll. At forestillingen åpenbart er svært anvendelig og tidsaktuell, er Mr. Cabooms kjønnskifte et eksempel på. I Sandefjord er han blitt til Kaja Kaboom – uten at det nødvendigvis skal tas som et eksempel på hva en østlandsreise kan gjøre med en lokal nisse…

Hva forestillingen handler om er det nok tryggest å la forestillingsskaperne selv formulere: «Svartnissen gir seg aldri og har nye onde påfunn: Nå vil han ta strømmen, mørklegge hele Nordpolen, og stikke av med julenissesleden full av pakker! Det betyr maks julekrise for våre venner Mr. Caboom, Kissa Nissemann og Ove Rocketroll. For ikke å nevne Reinsdyret Rudolf, som allerede sliter med flyskam. Hvordan skal det gå med våre venner? Et lite lys i mørket er at nissene får besøk av Tanta Lucia - og at Svartnissen har fått seg dame.»

Basert på denne grunnoppskriften, krydres det med en bloggende dronning av Ruten i Sandnes og en Lucia-ættling som har fått sitt tegn – formodentlig fra oven - for å finne – om ikke et lite barn – så i hvert fall en slektning. Alt dette – og atskillig mere til – rystes etter hvert sammen til en smoothie som hørbart faller i smak hos den oppvoksende slekt. Et velklingende og presist orkester sørger for at smothieen kan nytes med adventsglede.

For den gamle garde kan det nok bli vel mye hoi og halloi, men pytt-pytt. Hva betyr vel en ekstra pølse i førjulstiden?

«Svartnissen – julespenningen»

Spilles i: Sola Kulturhus

Av og med: Hans Petter Jørgensen, Christian Eriksen, Ove Storland, Kristian Arntzen. Dessuten medvirker Alexandra Gjerpen og Ingrid Rusten

Mer fra Dagsavisen