Slik fikk hun Bill Viola til Stavanger

Hvem: Hanne Beate Ueland

Hvorfor: Avdelingsdirektør ved Stavanger kunstmuseum, Hanne Beate ueland, kan nå vise fram en utstilling av Bill Viola, den første i Norge.

– Hva betyr det for Stavanger kunstmuseum å ha en utstilling av Bill Viola?
– Det betyr veldig mye å kunne vise denne utstillingen med så mange fine videoarbeider av en kunstner som nyter stor internasjonal anerkjennelse. 
 
– Det er første gang Bill Viola har utstilling i Norge. Hvorfor Stavanger?
– Stavanger kunstmuseum har hatt et godt forhold til Bill Viola siden 2012. De lokale kunstsamlerne Tone og Tor Dagfinn Veen kjøpte da en stor videoinstallasjon av Viola som de lånte ut til museet. I 2016 kjøpte de enda ett verk som også ble plassert i museet. Siden den gang har vi hatt et godt samarbeid med en av verdens mest ettertraktede kunstnere. Han er en av pionerene innen videokunst. Han startet sin karriere samtidig med at video ble anerkjent som kunst. Siden 1980-tallet har verkene hans vært vist ved de viktigste museene i verden. Verkene karakteriseres ofte av en interesse for overganger i menneskelivet. Han henter mye inspirasjon fra naturen og elementene, vann, ild, jord og luft. Lyd, eller fravær av lyd, spiller en viktig rolle og han skaper romlige installasjoner som setter betrakteren i sentrum. Han er en kunstner som maler og modellerer med lys og skygge i sine videoarbeider og bruker videomediet med stor teknisk og kunstnerisk dyktighet.

LES OGSÅ: Kapteinen med stø kurs (+)
 
– Hva handler utstillingen om?
– Utstillingen er en samling av 12 videoverk, både på skjermer og som projeksjoner. I tillegg vises et videoprogram i museets auditorium. Verkene tar opp forskjellige tema, men hele utstillingen preges av en nærmest meditativ stemning. Viola arbeidet en periode i Firenze og enkelte av filmene hans er inspirert av malerier fra renessansen. Han er opptatt av åndelige tema. Filmene er ikke kompliserte, men krever at vi senker tempoet og tar oss tid. Til hvert verk har Bill Viola skrevet en kort tekst om hva han mener verket handler om. Samtidig er han opptatt av at alle vil oppleve verkene hans ulikt. Vi opplever at mange av verkene i utstillingen gir ekstra mening i den tiden vi lever i nå hvor pandemien setter så store begrensninger for oss. Interessen er stor, både fra kunstmiljøet, kunstkritikerne og fra et kunstinteressert publikum. Vi tror også at utstillingen vil appellere til folk som ikke vanligvis besøker kunstmuseet.

LES OGSÅ: Unik videokunst (+)

– Hva slags posisjon har Stavanger kunstmuseum i et nasjonalt?
– Vi er blant de større regionale kunstmuseene, sammen med Sørlandets Kunstmuseum, Lillehammer kunstmuseum og Haugar Vestfold kunstmuseum i Tønsberg. De siste årene har vi utmerket oss gjennom en bevisst satsing på å løfte fram kvinnelige kunstnere og har laget flere utstillinger som har fått betydning for utviklingen av norsk kunsthistorie. 
 
– Hvilken bok betyr mest for deg?
– Upton Sinclairs «The Jungle» fra 1906 er en bok som gjorde sterkt inntrykk. Jeg fikk den av min svoger da vi reiste til Chicago og besøkte venner i 2004. Måten han skildrer håpløsheten i de fattige immigrantmiljøene og den rå brutaliteten i slakteriindustrien i byen gjør at jeg enda fornemmer lukten av bedervet kjøtt når jeg tenker på boken. En annen bok som jeg liker veldig godt er Johan Harstads «Max, Mischa og Tetoffensiven».
 
– Hva gjør deg lykkelig?
– Opplever med mine nærmeste, fra togreiser i Europa til langrennstur. Musikkopplevelser, resultatet av godt samarbeid og lage kunstutstillinger som gjør en forskjell, sove lenge en lørdagsmorgen og bade i saltvann.
 
– Hvem var din barndomshelt?
– En person som betød veldig mye for meg i barndommen var onkel Jon. Han samlet på kunst, jobbet som banksjef og bonde, og var levende interessert i litteratur. Et slags renessansemenneske i gummistøvler som har betydd mye for både min arbeidsmoral og min interesse for kunst. 
 
– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg kan ikke la være å snakke i munnen på folk. Jeg tror det handler om at jeg vokste opp som eldst av fem søsken. Du måtte liksom bare ta ordet om du ville trenge gjennom lydmuren ved middagsbordet. 
 
– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot/for?
– Miljøet, kvinners rettigheter, rasisme, betydningen av estetiske fag i skolen. Vi må snakke mer og høyere om hvorfor det er viktig å introdusere barn for kunst. Det handler om å utvikle egne evner og andre måter å lære på. Men det handler også om mulighetene til å se verden fra et litt annet perspektiv. Jeg er redd for at vi ikke er flinke nok til å vise barna at det finnes mange mulige veier i livet. 
 
– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Bill Viola.