Navn i nyhetene

Kunst eller piss?

Kunstner Veslemøy Lilleengen (45) bruker urin i kunstprosjektet sitt. Det fikk kommentarfeltet til å koke.

Hvem: Veslemøy Lilleengen (45)

Hva: Billedkunstner

Hvorfor: Fikk mye oppmerksomhet etter at NRK skrev om et av prosjektene hennes hvor hun hittil har samlet inn 150 liter urin fra kvinnelige kunstnerkollegaer, for å lage t-shorter i fargen potteblå

Veslemøy! Hvordan spør man noen om man kan få litt urin fra dem, egentlig?

– Ha-ha. Jeg sender rett og slett en e-post, og skriver «Hei, dette jobber jeg med, vil dere være med å donere urin?» Også kjenner de ofte til prosessen med potteblå fra før av. Fargen består av urin og indigo. Det er ammoniakken i urin som lager en kjemisk prosess med indigo.

Les også: Han sto bak tyveriet av Munchs «Skrik»: – Vi holdt på hver eneste dag med sjokkbrekk (+)

Det blir omtalt som et feministisk prosjekt. Hvorfor bare kvinnelige kunstnere?

– Det er et opprør med mitt eget felt. Jeg husker godt at jeg leste en rapport for noen år siden, som viste at kvinner tjener halvparten så mye per verk som sine mannlige kolleger. Dette er jo opprørende for meg, kunstfeltet er jo på en måte mitt, også er det en sånn virkelighet! Jeg synes det er så rart at kunstnere ikke er sintere.

###

Urinen står lagret. Med tiden endrer den farge og blir mørkere. Foto: Privat

Men hvor kom ideen fra?

– Jeg er fra Ørland, der en av Norges fremste vevkunstnere, Hannah Ryggen er fra. Hun samlet inn urin fra sin omgangskrets i sin tid. Potteblå var hennes favorittfarge. Hvordan man framkaller fargen, har vært en slags myte. Mange har trodd at det er fulle mannfolk som gir best urin. Men fordi jeg er ørlending så har jeg en annen mulighet til å snakke med folk som var rundt Hannah Ryggen. Nevøen hennes så at hun også brukte sin egen urin når hun framkalte potteblå. Jeg ville motbevise den ideen om at mannfolk har magisk urin.

Les også: Karl Ove Knausgård: – Jeg er en veldig dårlig journalist (+)

Også har jeg et barnslig men uunngåelig spørsmål. Lukter det ikke forferdelig å jobbe med gammel urin?

– Jo, det lukter heeelt jævlig! Du kan jo bare forestille deg det, tenk hvordan det lukter på urinaler. Lagringa er jo grei, men når jeg heller på så lukter det helt bananas. Men jeg gjør det utendørs med hansker og verneutstyr, det er ikke sånn at jeg står og bader i urin! Men det er en ganske magisk prosess. Å se at blåfargen blir sterk og klar i møte med lufta. Det er kjemi på sitt beste.

Åssen reagerer folk på dette da? Det er jo lett å bare avskrive det som … piss?

– Jeg har jo hørt på radioen for eksempel, på noen som tulla med det. Jeg lo jo så jeg grein. Jeg har jo selvironi på dette. Det jeg ikke takler så godt, er de kommentarene som går på at jeg har snylta skattebetalerne for masse penger. Det er jo ikke sant. Jeg vil gjerne tro at verden er god, men ja da. Reaksjonene er ganske massive. Jeg var uheldig og gikk inn i kommentarfeltet i morges, og skjønte jeg måtte vekk. Jeg har aldri sett så mange spy-emojier i hele mitt liv.

Kan du skjønne de som ikke tenker at det er kunst?

– Ja, men altså hvem er det som skal bestemme hva som er kunst, er det kommentarfeltet?

Les også: Får vise frem Norges aller største skatter: – Alle kunsthistorikeres drøm

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Åh, herlighet! Jeg er en lesehest, så det er vanskelig å gi deg ett svar. Men det begynte med Michael Ende sin «Den uendelige historien». Men ikke se filmen. Da blir du skikkelig trist.

Hva gjør deg lykkelig?

– Kunst, møte med folk. Verden gjør meg egentlig stort sett lykkelig. Jeg har et sånt lykkegen i meg. For eksempel kan jeg gå og høre på vakker musikk – og samtidig se en eller annen vakker bevegelse av noen inne på et treningssenter – og fordi det skjer samtidig med musikken, så er det som i en film!

Hvem var din barndomshelt?

– Kanskje foreldrene mine. Jeg synes jo den mest inspirerende kunstneren er moren min. Hun er dessverre en av dem som er blitt usynlig.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke har noe filter for verden, jeg tar inn alt. Og at jeg kan være litt kritisk noen ganger, jeg og. Jeg jobber mye med å være raus. Noen ganger er jeg sur, det liker jeg ikke. Det er tull å være sur.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ser gamle episoder av «Gilmore Girls» halve natta.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Kanskje kommentarfeltet? Jeg må tåle at folk er litt sure for at jeg samler inn tiss. Men det er mange som får gjennomgå som virkelig ikke fortjener det. Men ja. Feministisk kunst og urin, jeg har jo alt man kan tenne på alle pluggene av. Jeg var litt naiv, når jeg ikke trodde det kom til å komme hets. Jeg vil helst være det, egentlig. Litt naiv!

Mer fra Dagsavisen