– Jeg er «grævla» nervøs og shaky. Det preger meg. Alltid.

Hvem: Tore Renberg (48)

Hva: Roman-aktuell med sin nye bok «Tollak til Ingeborg», som kom ut denne uken.

– Gratulerer med ny bok, «Tollak til Ingeborg». Hvordan føles det egentlig å gi ut en bok?
– For å være helt ærlig, den uken sover jeg dårlig. Jeg er «grævla» nervøs og shaky. Klarer ikke konsentrere meg. Det preger meg. Alltid.

– Hvorfor det?
– Fordi det er viktig for meg. Det er det jeg holder på med. Hva folk synes er så utslagsgivende. Boken har jeg jo holdt på med så lenge. Gjerne to år. Faktisk er det naturlig å sammenligne med Ingebrigtsen eller Gunn-Rita Dahle Flesjå, idrettsutøvere. Det er nå du skal prestere. Du får ikke flere sjanser.

– Du har vært forfatter i 25 år. Disse følelsene har ikke blitt bedre, altså?
– Det har blitt verre. Jeg trodde alltid at jeg skulle få tykkere hud. Jeg kan jo dette. Jeg er stolt over arbeidet mitt. Jeg er en forfatter med en haug med lesere. Jeg er glad i yrket mitt, men jeg kjenner presset uken en ny bok gis ut.

– Mange har skrevet om boken din i disse dager allerede, men fortell litt om handlingen med dine egne ord.
– Den handler om en rasende mann, som har fått beskjed om at han ikke har lenge igjen å leve. Og så sitter han på noe grums han vil få av brystet. Han vil fortelle ungene sine. Boken er en forberedelse på det. Boken er bare 170 sider. En av mine absolutt korteste bøker, men den har tatt tid.

LES OGSÅ: Drivende båt med motoren i gang - fant person i sjøen

– Hvordan ser egentlig en vanlig dag ut for en forfatter?
– Det kommer an på hvilken fase jeg er i, skrivefasen eller turnhallen. På en skrivedag gjelder det å komme seg opp så tidlig som mulig. Jeg er et A-menneske, og er skarpest fra jeg står opp og fram til lunsj. Da skriver jeg best. Jeg betrakter meg selv som en arbeidsmann. Dagen skal nyttes til arbeid. Jeg jobber alltid med noe.

– Kan du skru av og på kreativiteten?
– Jeg fant ut for lenge siden at jeg ikke kan ta lange pauser. Det er som trening, musklene blir slappe.

– Hvordan har koronapandemien påvirket deg?
– Det har vært en spesiell tid. All turné og foredrag i det offentlige rom forsvant. Mellom 12. mars og fram til nå har jeg hatt én jobb. Jeg har hatt hjemmekontor i 25 år, og vet alt om hvor ensomt og hvor usunt det kan være. Jeg er en sosial type. Det er viktig å bryte opp. 2020 har vært spesielt. Det er et år vi alle vil huske lenge. Nei, koronapandemien har vært nervøst, røde tall og fryktelig ubehagelig. Jeg har lurt på hvordan boken min skulle gå.

– Gikk det bra, synes du?
– Det ble fantastisk bra. Sekser i VG, enormt bra fra NRK, Dagsavisen, Dagens Næringsliv. Jeg fikk en bunke med knallgode kritikker, og noen halvgode. Det gikk steinbra. Jeg slapper mer av nå. Men nå er det fase to, hva leserne tenker, men den fasen gjør meg ikke så nervøs. Jeg har bygget meg opp i 25 år. Jeg vet hvordan det fungerer. Min flotte gjeng med lesere er jeg utrolig takknemlig for. Før fikk jeg brev fra dem. Nå er det mest sosiale medier. Jeg har god kontakt med leserne.

ANMELDELSE: Tore Renberg «Tollak til Ingeborg»: God gammal gubbe

– Litt spesielt og spør en forfatter om dette, men hvilken bok har betydd mest for deg?
– Bra at spørsmålet er «betydd mest». «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. Den leste jeg som ung mann. Den traff meg.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Å skrive, familie, kona, ungene og min mor. Om jeg ikke får skrive, er jeg en ulykkelig mann.

– Hvem var din barndomshelt?
– Frode Rønli, «Froddien». Det var noe med kraften, tilstedeværelsen. Han har en enorm tilgang til livets energi. Helt sånn grensesprengende opplevelse av formidling, som jeg senere i livet skulle kalle kunst.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Kult spørsmål! Jeg er veldig utålmodig. Irriterer meg over meg selv og at andre er så treige. Farten min er brølhøy. Folk sier jeg har skrevet mange bøker. Selv synes jeg det ikke er så «jækla» mange. Jeg krever mye av meg selv, men må roe meg litt ned.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Spiser! Mer chips, mer is og mer øl.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Elendig behandling av folk. Enten det er på grunn av folk kommer fra et annet land, at de har en annen legning. Sånne tåpelige ting. En grunnleggende verdi hos meg er raushet. Mennesket er skapte tenkende og kritiske. Vi må være med rause.

LES OGSÅ: Jan Rune Holdhus er ute med ny låt – på dialekt (+)

– Er det noe du angrer på?
– Herregud, ja. På ting jeg har gjort mot folk, og sagt. Det er nok en bok og to jeg skulle holdt igjen. Jeg er selvkritisk, men ikke akkurat i gjerningsøyeblikket. Det har noe med den brølhøye farten min.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg setter meg i heisen med en gjeng, Espen Hana, Solveig Kloppen, Sigrid Sollund og Trond-Viggo Torgersen.