Bokdebuterer: – Den skrekkblandede fryden har snudd til stolthet

– Denne boken prøver på mange måter å sirkle inn arbeidet jeg har holdt på med på mange felt, og tar for seg alt fra å organisere kulturarrangementer til å komponere og spille. Så beskriver den også kreative prosesser, blant annet ved å bruke mine arbeider som «case». Den beskriver hvordan man begynner med en idé og hvordan denne ideen utvikler seg og blir til ting du ikke ante hvordan skulle bli i starten. Kort fortalt prøver vi å følge ideer på den kronglete, uforutsigbare veien fram til et resultat, forklarer Nils Henrik Asheim.

Boken «Lydkilder – tekster omkring Nils Henrik Asheims musikalske praksis» ble sluppet onsdag denne uken. Asheim har skrevet store deler av boken selv, men har også fått med seg Øyvind Rimbereid, Eivind Buene, Marion Hestholm, Anna Lindal, Hans Fidom, Christian Blom, Simon Cummings og Trond Hugo Haugen som alle har skrevet små essayer med ulike utgangspunkt. To av essayene tar for seg verk Asheim har skrevet, noen tar for seg egne prosjekter som ligner på Asheims mens andre igjen tar utgangspunkt i samarbeid de har gjort og dikter videre derfra, forklarer Asheim.

– Boken handler litt om å prøve å forstå, kanskje for meg også, sammenhenger mellom ting. Kunsten jeg driver med er en form for utforskning hvor jeg hele tiden prøver nye veier, sier han.

LES OGSÅ: Bok om Norges konger: – Kjærlighet, svik og hor fortalt på en spennende måte (+) 

Skrekkblandet fryd

Boken er ikke kun for dem som er interessert i det lydtekniske eller musikkvitenskapelige, men også for dem som er opptatt av kreativitet og idéutvikling.

– Musikk trenger ikke være ditt primære interesseområde for at du skal like denne boken. Kreativitet og idé er stikkord her. Og litteratur. En del av boken handler om hvordan man skriver om kunst, kreativitet og prosesser, og da interesserer det jo forhåpentligvis både de som liker litteratur og de som er interessert i idéutvikling. Jeg ønsker alltid at det jeg gjør skal være interessant for mange, sier Asheim.

Asheim har gjort, og gjør, mye forskjellig, men «Lydkilder» er hans første bok.

– Hvordan er det å debutere som forfatter? 

– Det er med skrekkblandet fryd. Men jeg har brukt lang tid og fått god hjelp av redaktør Hild Borchgrevink slik at jeg har følt meg trygg. Jeg er i utgangspunktet ikke en forfatter, men jeg har noe å si og jeg vet det har blitt bra. Så nå har den skrekkblandede fryden snudd seg til stolthet, sier Asheim.

LES OGSÅ: Strømming, trailere og kortfilm: – Digitale flater blir enda viktigere framover (+)

Egne favoritter

Ideen til boken kom fra Asheim selv, men den gang visste han ikke helt hva det skulle bli. Han ville skape refleksjon rundt arbeidet sitt i en form som var solid og varig. Han tok deretter kontakt med Hild Borchgrevink, som igjen tok kontakt med Pelikanen forlag, og så gikk det slag i slag.

– At det kommer ut på et ordentlig forlag er også med på at det blir sett på som «ordentlig litteratur» og ikke bare faglig dokumentasjon, sier han.

Asheim har vært involvert i boken gjennom hele prosessen, og sier det har vært et «kontinuerlig ballspill» mellom ham og Borchgrewink. I boken avsluttes hvert av Asheims egne «kapitler» med en QR-kode som er linket til Spotify eller YouTube. Hvert kapittel handler om en bestemt konsert, en komposisjon eller et prosjekt, slik at leseren kan se og høre prosjektet etter å ha lest kapittelet om det.

Selv har han noen favoritter blant egne kapitler i boken. Blant annet nevner han «Lydsafari» – en guidet tur med musikk i forbindelse med åpningen av Stavanger konserthus. Han trekker også fram et prosjekt han gjorde med Gjertrud Sigøynerorkester – «Mazurka – Remaking Chopin», hvor han «skrev videre på» verkene til Chopin. Et siste prosjekt han trekker fra er et han startet med allerede på 90-tallet.

– Prosjektet het «Engleskyts». Jeg samarbeidet med sangerinnen Anne-Lise Berntsen, og der lærte jeg meg å bli selvstendig på orgelet og finne mine egne farger. Kapittelet starter med ordene «hvor kommer lyden fra», og så forsøker jeg å beskrive og forklare hvordan jeg fant min lyd, eller min «sound». Derfor synes jeg det prosjektet er veldig viktig, sier Asheim til RA.