Kultur

Anmeldelse av «Status Quo»: Helt mindfucking

TEATERANMELDELSE: Av og til er det norske språket fattig på ord. For eksempel ordet for «noe som radikalt endrer en tidligere gjengs oppfatning», skriver Bjørn G. Sæbø om «Status Quo» på Intimscnen.

5

Intimscenen

«Status Quo»

Av Maja Zade

Regi: Audny Chris Holsen.

Med: Marko Kanic, Mari Strand Ferstad, Mette Arnstad, Svein Solenes, Marianne Holter

Det må lånes et engelsk ord for å beskrive «Status Quo» – tredje stykke ut i en travel premiereuke på Rogaland Teater. Et stykke fra en verden bestående av et apotek, et teater og et eiendomsmeglerfirma, der formelle og uformelle maktforhold mellom kjønnene er snudd på hodet.

Marko Kanic spiller det attraktive mannebeinet Michael i de tre universene, der han vekselvis tafses på av apotekeren Daniella, «får et lite klaps på rauå» av teaterregissør Mareike og prøver seg som eneste mannlige eiendomsmegler i et firma med skyhøyt østrogennivå.

Tysk-svenske Maja Zade – mangeårig dramaturg ved Schaubühne i Berlin – skrev «Status Quo» før #metoo, og definitivt etter Berit Ås og Gerd Brantenberg. Ås’ identifisering av de fem hersketeknikker og Brantenbergs kjønnssatire «Egalias døtre» er tungt feministisk arvegods som «Status Quo» tar med videre. Regissør Mareikes ord om at «det må være en erotisk spenning mellom regissør og skuespiller», er tatt ut av en samtid der kvinnelige skuespillere har stått opp mot mannlige teatersjefers krav om sex i bytte mot gode roller.

Når Mette Arnstad som regissøren Mareike kommer som skutt ut på scenegolvet i en lenestol med hjul på, er Harvey Weinstein-assosiasjonen åpenbar. Arnstads sleske bakoversleik og krav om at den ferske skuespilleren Michael skal være avkledd for å få rollen som «Henrik Gabler», er oppsetningens mest outrerte. Der romanen «Egalias døtre» tok de omsnudde kjønnsrollene helt ut, er «Status Quo» på Intimscenen tilbakeholden.

Stykkets alvor overkjøres ikke av fristelsen det må ha vært å gi full gass når kjønnsrollene snus om. Marko Stanic spiller på de fineste strengene der hans Michael-rolle smyger seg mellom stykkets universer. «Lille Mikke» – som blir godbitens kjælenavn – møter sexismen på gjenkjennelige måter. Han holder ikke ut apotekerens beføling, han spiller med for å få den attraktive rollen – «teater er jo sex!», men han bryter ut av den sementerte kjønnsstrukturen på hjemmebane. Etter å ha hørt sin mektige regnskapskones (Marianne Holter) utbrudd «Eg e’ jo ei dama, eg trenge sex!», blir det nok for Michael. Han bryter ut etter å ha stått for matlaging og husarbeid i det uendelige for å tilfredsstille den mektige kona som tross alt står for husstandens inntekter.

Med fem skuespillere i 26 (!) rollefigurer og flere forskjellige universer kunne «Status Quo» lett ha blitt en farse, et opp og ned-trapper og inn og ut av dører-teater der menn går i skjørt og kvinner har makten. Slik blir «Status Quo» heldigvis ikke. Her får Mette Arnstad og Marianne Holter spilt ut alt de må ha notert av macho-opptreden og mannlige hersketeknikker gjennom sine liv, men uten å vippe over i det affekterte. Mari Strand Ferstad og Svein Solenes er også moderne skuespillere som forstår hva som skal til på en intim scene der aktører og publikummere bokstavelig talt er i beinflørteavstand fra hverandre. Ferstad og Solenes spiller også på de små flatene, der det antydes i stedet for å dra til med de store faktene og den voldsomme stemmebruken.

Marko Stanic har vært en viktig del av Stavangers «Mongoland»-generasjon sammen med Kristoffer Joner, Pia Tjelta og Vegar Hoel. Der Joner og Tjelta har gått videre til de nasjonale og internasjonale skrå bredder, har Stanic holdt seg til Rogaland Teater i vekselspill med filmroller. At Marko Iversen Stanic kan bære teaterstykker har han vist flere ganger, og i «Status Quo» gjør han det igjen.

Ordbokforklaring fra Det norske akademis ordbok: «Noe som radikalt endrer en tidligere gjengs oppfatning, antakelse (og som kan føre til (sinns) forvirring)». Her brukt i anmeldelsens tittel som tilstanden «Status Quo» setter publikum i ved å la kvinner ha makten slik kvinner er og har vært vant med å bli herset med av menn.

Mer fra Dagsavisen