Kultur

Da hele byen ventet på Carolas komme

Det er ikke alltid at det er vinnerne som blir husket. Julie Ege ble nummer to i frøken Norge-konkurransen i 1962, men det er vel ingen lenger som husker at vinneren het Beate Brevik Johansen. Det var Julie fra Hana som sikret seg suverent plassen i minnenes bok.

21 år senere deltok den svenske tenåringsjenta Carola i Melodi Grand Prix med den svenske melodien «Främling». Fortsatt er det mange som mener å huske at Carola seiret suverent i melodikonkurransen i 1983. Det gjorde hun ikke.

Hun endte på tredjeplassen, men det er bare de sterkest troende innen Grand Prix-menigheten som husker hvem som seiret i konkurransen. Det var Luxemburgs Corrine Hermes som siden ble borte fra scenelyset. Jahn Teigen – som den gang ingen skulle tro var sønn av en frisør – representerte Norge med «Do-re-mi», og fikk for en gangs skyld en håndfull poeng. Den ellers så kjekke Tønsberg-gutten fikk jo helst null i den type konkurranser.

Det var imidlertid Carola som vant kampen om platekjøperne.

Det var imidlertid Carola som vant kampen om platekjøperne med sin sang – den gang var det ingen som brukte betegnelsen «låt» – for 40 år siden. Hun solgte over 1 million plater – langt mer enn hun gjorde da hun virkelig vant Grand Prix åtte år senere med «Fångad av en stormvind».

Da Carola skulle besøke Stavanger i 1983, ble det imidlertid ganske andre toneganger som lød enn de musikalske. For et drøyt millennium siden, var et folkelig spørsmål også på våre kanter: Kommer ikke Olav Tryggvason? For fire tiår siden, var det like utbredte og folkelige spørsmålet: Kommer Carola? Om hennes mulige nedkomst fra skyen med påfølgende åpenbaring på scenen, var et forhold som opptok svært mange folk i distriktet..

På det tidlige 1980-tallet var varemesser fortsatt den store folkelige forlystelsen og fornøyelsen i de ukene som ble rubrisert som sensommer. Da skoleferien var slutt i 1983, åpnet Stavangermessen i Stavanger Forum. Og som det het i de alltid begeistrede avisreportasjene: «Det gode vær som åpningshelgen ble velsignet med», ble tatt som et godt tegn for publikumsbesøket – og dermed også for utstillerne, men sannsynligvis aller mest for arrangørene, Messe-Consult as.»

Det var da også været som ble hovedpoenget i daværende ordfører Kari Thus åpningstale. Sommeren hadde vært våt og kald med vind fra de fleste retninger, så fru Thu fant det betimelig å slå fast at «det måtte en messe til for at klarværet skulle komme». Noen av tilhørere mente imidlertid seg imellom – nokså høylytt, for øvrig – at det alltid fulgte finvær straks skolene startet etter sommeren. Godværet hadde etter deres oppfatning ikke noe med messen å gjøre …

Da arrangørene talte opp de menneskene som hadde besøkt messen i åpningshelgen – og øyeblikkelig ringte avisredaksjonene for å forkynne antallet – var man mer enn skråsikre på at minst 12.000 barn og voksne hadde vært innom utstillingsarenaen. Formodentlig var ikke publikumsanslaget beregnet etter samme oppskrift som vanligvis brukes når det gjelder folkelige festligheter – ta et tall og la det doble og legg til momsen – men basert på et relativt reelt billettsalg.

Også ved datidens varemesser – som ved dagens Gladmater og andre by-festligheter – fløy store publikumstall fort og ukontrollerbart gjennom luften uten at noen nødvendigvis legger særlig brett på de store talls lov.

I hvert fall var det ingen av de 100 utstillerne som ga uttrykk for misnøye med besøket i åpningshelgen. Tvert om var de vel fornøyd enten de nå tilbød «øl- og vinråstoffer for hjemmeproduksjon» eller det som den gang ble karakterisert som «avanserte datamaskiner». Også de politiske partiene var på messeplass for å forkynne sitt budskap, men det ble den gang som det gjerne blir på slike stands: de politiske orakler snakket helst for og med sin egen menighet.

Messearrangør Harald Ingebrigtsen hadde for sin del store visjoner for publikumstallet. Minst 100.000 regnet han med i løpet av messeperioden. Ikke minst siden han hadde fått det han kalte for «selveste Carola» til å kaste både glans og toner på avslutningskvelden, så han for seg det meste av Stavangers oppegående befolkning vandrende langs de smale og bredere veiene som førte til utstillingshallene i Tjensvoll-området.

Åpningsdagens store trekkplaster var ment å være en amerikansk artist som formodentlig for lengst er glemt. Hun ble presentert som «den amerikanske disco-dronningen Cat Miller fra Los Angeles» Hun kom til byen uten sitt vanlige orkester, men ble tonestøttet av et norsk band som også for lengst er ute av den popmusikalske historien, Jake Bolton Group & Co …

På underholdningsplakaten fantes det for øvrig datidens norske messe-gjengangere som Wenche Myhre, Bjøro Håland, Anita Hegerland og Knutsen og Ludvigsen. Spesielt store forventninger var det imidlertid knyttet til en artist som gjennom et langt og sterkt levd liv, hadde demonstrert at det fantes mer mellom himmel og jord enn de fleste steder.

Åge Samuelsen hadde med seg sin gitar og sine alltid klare og sterke synspunkter. Om broder Åge tilla noen til sin menighet etter opptredenen på Stavangermessen, skal være uskrevet. Sikkert er det imidlertid at han skapte både smil og latter med sine gitargrep og sanger, men nok aller mest med de kontante angrep på både den ene autoriteten etter alle de andre. Broder Åge fyrte løs mot katolikker og «statskjerke-tyranniet». Han sparte verken på kruttet eller pusten.

Da Åge Samuelsens skråsikre ånd var forsvunnet fra messeområdet, ble byen grepet av en tvilens mistro: Kommer virkelig Carola? Ryktene løp fra munn til munn om at hun egentlig bare var plakatstjerne og slett ikke ville komme til byen. Så sterke ble ryktene etter hvert at Carolas norske impresario, Gunnar Eide, fant tiden inne til å berolige alle hennes lokale tilhengere. Hans budskap var nærmest bibelsk i sin verbale form: «Frykt ikke – ti Carola kommer …»

«Riktignok har noen hevdet at hennes konsert ville bli avlyst fordi hun har mottatt ulike trusler fra armenske terroristorganisasjoner i Sverige. Jeg har vært i daglig kontakt med Carola etter at hun mottok disse truslene, og alt er nå under kontroll. Konsertene – både på Momarkedet og i Stavanger – vil bli arrangert som planlagt», beroliget Gunnar Eide alt folket.

Nå var det tydeligvis et datostempel på Gunnar Eides beroligelse til folk flest. Carola kom nemlig aldri til Stavanger. Det skyldes ikke armenske terrorister, men snarere sterke snikangrep på stemmebåndene. Etter en konsert på Momarkedet ble hun etter sigende rammet av akutt stemmebåndsinflammasjon og fikk sangforbud i en uke fra det medisinske teamet ved Sahlgrenska hospital i Stockholm. Det gjorde at stavangerturen ble avlyst.


Folk tok forfallet med fatning

Nå tok tydeligvis publikum Carolas frafall fra Forum-scenen med atskillig fatning. Det var ingen som krevde verken messegeneralens eller Gunnar Eides hode på noe fat. Tvert om var det gjennomgående forståelse for Carolas helsetilstand. Kanskje med et lite unntak for messe-minister Harald Ingebrigtsen.

Han hadde nemlig tenkt å smi mens Carola var varm, og hadde lagt opp til en ekstrakonsert i Frognerparken i Oslo etter stavangerkonserten. Over 20.000 løpesedler hadde han spredd over Oslo sentrum for å piske opp stemningen, men ikke før var disse sedlene fordelt, måtte nye distribueres for å fortelle at i Frognerparken ville det likevel ikke være mulig å møte Carola, men bare som vanlig, Sinnataggen …

I Stavanger ble Carola erstattet av trioen i den den gang alltid så elleville gruppen Tre Busserulls. De kom åpenbart til sine egne, og ble hjertelig gjenkjent av publikum. Spesielt slo en slags karmøysk variant av «Främling» an blant de mange frammøtte.

Som en av de mange tilskuerne sa: «Carola e’ jo møje penare å se på, men disse her e’ jo møje løgnare, så de e’ merr enn greit nok for meg med dette bytte.» Det var for øvrig rekordoppslutning om avslutningsshowet på søndagen. Til gjengjeld trakk Wenche Myhre langt færre enn håpet da hun inntok scenen på lørdagskvelden med et lokalt barnekor som støtte.

Messegeneral Harald Ingebrethsen nådde likevel ikke sitt mål om 100.000 tilskuere i løpet av messedagene. Besøket stoppet på 85.000 mennesker, og det fine sommerværet fikk hovedskylden for at ikke flere fant veien til messeområdet.

Sånn sett er det greit å ha været i bakhånd når det ikke går som man hadde håpet. Er det for fint vær, er det galt for besøket. Er det for dårlig vær, er det like galt.

Mer fra: Kultur