Kultur

– Føler at jeg surfer på hjelp fra publikum

Navn i Nyhetene: Kjersti Tveterås fra Stavanger vant Heddaprisen i kategorien Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle i rollen som Jane Eyre.

Hvem: Kjersti Tveterås

Hva: Tveterås vant nylig Hedda-prisen for beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle

Hvorfor: Vant pris på bakgrunn av hennes rolletolkning av hovedrollen Jane Eyre i forestillingen “Jane Eyre” på Nationaltheatret


Først og fremst gratulerer med pris! Hvordan synes du selv prosessen fra å lese manuset til å faktisk fremføre forestillingen har vært?

– Ja, tusen takk. Det er veldig stas. I denne prosessen har vi ikke hatt et ferdig manus fra starten. Regissøren har i all hovedsak dramatisert boka, sammen med dramaturgen Njål Helge - som jobbet på Rogaland Teater tidligere. Men veien har blitt litt til mens vi har gått, noe som har vært veldig spennende. Manuset er ikke mitt verk, men jeg har jobbet veldig tett med regissør hele tiden - vi har snakket mye sammen. En veldig spennende prosess. Det har vært veldig kjekt å bli inkludert på den måten - da får man veldig eierskap til det man lager.

– Kjenner du deg på noen måter igjen i Jane Eyre?

– Foreldrene mine sier jo at jeg var veldig sta da jeg var liten. Det er jeg sikkert ennå, jeg vet ikke. Nå er jo ofte sånn at jeg kjenner meg igjen i nesten alle karakterer som en spiller. Det er jo alltid elementer av en selv man bruker, men ja, jeg er jo sikkert litt sta og standhaftig da. Jeg søkte jo fem ganger på Teaterhøyskolen før jeg kom inn for eksempel. Så ja, jeg har jo insistert litt på det da. Så det er vel en del vilje der.

– Dere skal jo spille noen forestillinger til i august, men hva kommer du til å savne mest når dere ferdige å spille?

– Jeg har blitt veldig glad i forestillingen og den karakteren som vi har lagd. Det er vår Jane Eyre sånn vi ser henne. Vi bruker ganske mye humor. Regissøren har lagt opptil en start hvor jeg får veldig god kontakt med publikum. Selv om det er en tre timer lang forestilling har det føltes lett å spille fordi publikum er med hele veien - jeg føler at jeg surfer på en hjelp fra publikum.

– Du har en sterk, direkte kontakt med publikum føler du?

– Rent regimessig, gir starten meg en publikumskontakt som har vært litt unik. En kontakt som har vært veldig fin og rørende. Publikum oppleves som delaktige selv om jeg ikke snakker så mye direkte til dem.

– Hvordan skiller Jane Eyre seg fra andre roller du har hatt?

– Alle karakterer alltid er forskjellige, det er noe av det som er spennende med skuespilleryrket. Å finne frem til den «typen». Prosessen med å utvikle en rolle skjer jo også i samarbeid med andre. I den prosessen kan man ikke bestemme seg for at «hun er sånn». Det kommer for eksempel inn andre karakterer som «byr på noe» som igjen skaper reaksjoner hos min karakter.

– Hva kan folk forvente av forestillingen?

– Jeg tror man får mye forskjellig på et vis. Vi tar i bruk av mye humor, sang og musikk, men tar likvel stoffet på alvor.

– Hva er det beste med å være skuespiller?

– Utrolig kjekt å jobbe med en kollektiv kunstart. Jeg møter så mange kjekke folk som byr på alt fra morsomme, gode historier til at noen kan åpne seg og fortelle nære ting. Også ler vi masse på jobb. Jeg føler meg ekstremt privilegert rett og slett, som får lov til jobbe med dette. Og fortelle de historiene som vi tar for oss.

– Hva er det mest utfordrende?

– Man håper jo alltid på at man skal få til noe bra, men noen produksjoner kommer ikke helt i mål. Da er det ganske tungt å stå der å prøve å gjøre det beste ut av noe som ikke fungerer. Da kan man føle seg litt sånn avkledd.

– Litt brå vending over til de faste spørsmålene i denne spalten. Har du en favorittbok som har betydd mye for deg?

– Hmm, jeg er veldig glad i Just Kids av Patti Smith. Nå er det lenge siden jeg har lest, rett og slett fordi jeg har fått unger. Men den husker jeg at jeg ble veldig glad i.

– Har du en barndomshelt?

– Min første teateropplevelse var Kardemommeby på Rogaland teater. Da var jeg helt bergtatt av alle barna på scenen. De var helter. Jeg synes det var helt vanvittig kult at det var mulig å drive med noe så gøy.

– Hva kunne du gått i demonstrasjonstog for?

– Aller viktigst er klimasaken som jeg føler brenner aller mest, men selvfølgelig det er mange gode grunner til å gå i tog.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Altså det der er en flyktig følelse som kommer på de merkeligste tidspunkter, synes jeg. Jeg føler meg generelt privilegert fordi jeg har folk rundt meg som jeg er glad i, både familie og venner, som gjør meg lykkelig. Det kan jo ingen ta fra meg. Også går selvfølgelig jobb litt opp og ned, men jeg føler meg heldig som får lov til å drive med skuespill - det gir meg veldig mye glede.

– Hvem ville du helst stått fast i en heis med?

– Hmm, det spørs hvilken dag det er, sant? Noen ganger vil man at det skal være noen man kjenner godt - en venn, mens andre dager kunne det godt ha vært Patti Smith om du skjønner?