Kultur

– Akkurat nå må gode minner dele plassen med en desperat, katastrofal Vegar-mangel

Vegar Hoel ble minnet i en seremoni i en nær fullsatt Fartein Valen i Stavanger konserthus fredag.

Familie, venner, kolleger og rekke andre tok farvel med båren til l Vegar Hoel utenfor Stavanger konserthus.

Vegar Hoel døde mandag 8. november på Stavanger universitetssjukehus, etter lang tids sykdom. Han ble 47 år gammel. Fredag formiddag var familie, venner, kolleger og et stort oppbud fra Stavangers kulturliv samlet for å minnes skuespilleren.

Vennen Pil Cappelen Smith ledet den vakre og sterke seremonien, og holdt minnetale.

– Sammen skal vi gjøre et forsøk på å forstå at Vegar ikke lenger skal leke med oss lenger, om det i det hele tatt går an å forstå, innledet Smith.

Fra Vegar Hoels bisettelse i Stavanger konserthus. Vennen Pil Cappelen Smith holdt minnetale og ledet seremonien.

– Men det er ikke bare en avskjed, det er også en feiring, for Vegar var tross alt en fest, slo han fast, og hyllet Hoels lekne absurdisme og store kunstnerskap hos en mann som ikke ønsket noen oppmerksomhet rundt sykdommen som preget de tre siste årene av livet hans.

Vennen og samarbeidspartneren Pål Jackman framførte sangen «Ikkje tenk på at eg går» sammen med symfoniorkesterets Bjarte Mo og Dag Sindre Vagle og Børge Fjordheim.


Pål Jackman, Bjarte Mo, Børge Fjordheim og Dag Sindre Vagle spilte «Ikkje tenk på at eg går»

Leken og omsorgsfull

Smith fortalte om en ytterst uvanlig gutt i oppveksten, som skrev skolestiler der alle drepte hverandre, en Vegar som snakket konstant, og som bare varte én landsleir før han ble kastet ut av speideren. Og som var med å starte bandet «60 Sone Satan (and the Ford Sierras)», for øvrig antakelig i avdødes egen ånd også illustrert med en blomsteroppsats med et 60 km/t-skilt blant kranser og blomster på scenen.

– Men akkurat nå må gode minner dele plassen med en desperat, katastrofal Vegar-mangel, sa Cappelen Smith, og beskrev Hoel som alltid til stede for andre, omsorgsfull og dønn ærlig, og siterte skuespillerkollega og nær venn Silje Salomonsen: «Vegar så aldri ned på noen. Og aldri opp til noen.»


Pressevisning på Hans og Grete

Søsteren Trude Hoel fortalte om en bror som lekte Brødrene Løvehjerte med henne, der Vegar hadde rollen som Kavring, søsteren som Jonatan, og faren som dragen Katla, og om bilturer der søsknene hadde rollen som kidnappede barn i baksetet og foreldrene kidnapperne. Og en Vegar som fikk tak i en nyslaktet hare.

– Du spilte Helene Harefrøken som dukketeater med skinnet tredd nedover armene og harehodet på toppen. Kjempeløye, og kjempeekkelt, mintes hun.

Hun fortalte om et varmt hjem, åpent for alle.

– Du hadde et fantastisk liv, men var opptatt av alle som ikke hadde det så godt, sa Trude Hoel.

Regissør Arild Østin Ommundsen talte for sin gode venn, og lot framføre en Thomas Dybdahl-komposisjon fra en scene tiltenkt Hoel, for første og eneste gang.

– Har gitt meg det største

Samboeren Ingrid Rusten fortalte om en omsorgsfull kjæreste og far.

– Du har gitt meg det største et menneske kan oppleve, ekte kjærlighet. Vi møttes i lek, på scenen, i sceneteppet, og vi fant hverandre i leken, sa skuespilleren.

Hoels sykeleie var på Stavanger Universitetssjukehus, på samme sted og med samme utsikt som han var bisitter da datteren Gunvor ble født. En jordmor kom innom, og spurte, mellom riene: «Og hvordan går det her, da»? Gunvors mor husker farens replikk:

«Vel, jeg er litt tørr på albuen!»

Rusten minnes en mann som tok sykdommen med styrke.

– Du nektet å legge deg ned, og du kjempet hele veien.

Vegar Hoels båre ble kjørt bort fra Stavangers storstue med et sterkt preget bisettelsesfølge.

Vegard Hoel ble bisatt i Fartein Valen i Stavanger konserthus.





---

Program:

  • Inngangsspill, orgel, ved Torkil Skille
  • «O, verden, hav da gode natt», tradisjonell gravsalme fra Suldal ved Stine Janvin Motland
  • Minneord ved Pil Cappelen Smith
  • «Ikkje tenk på at eg går» ved Pål Jackman
  • Minneord ved Arild Østin Ommundsen
  • «Vegars sang» av Thomas Dybdahl, ved Torkil Skille
  • Minneord ved Trude Hoel
  • «Det er den draumen» av Olav H. Hauge, ved Tuva Syvertsen og strykere i Stavanger Symfoniorkester
  • Minneord ved Ingrid Rusten
  • «In Dreams» av Roy Orbison
  • Avslutning ved Pil Cappelen Smith
  • Kisteutbæring


---






Stein Roger Fossmo

Stein Roger Fossmo

Journalist