Lærte seg russisk for å spille denne rollen

På Hovedscenen på Rogaland Teater står Øystein Martinsen omringet av Espen Reboli Bjerke, Marko Kanic og Anders Dale. Til nå har rommet vært fylt av høy musikk, men plutselig begynner mennene å snakke sammen. Men ikke på norsk. På russisk.

Scenen som utspiller seg foran oss er hentet fra stykket «Revizor» som har premiere på Rogaland Teater 25. august, og pressen er invitert til pressevisning hvor de første ti minuttene presenteres. Stykket beskrives som en krysning mellom komedie, tragedie og satire og med stor gjenkjennelsesfaktor på tross av at stykket er skrevet på 1800-tallet.

Handlingen i «Revizor» er lagt til en mørk, liten by i Russland. Her er synet på menneskesjelen kullsvart og de fleste er levende begravet i undertrykkelse. Ifølge regissør Angelina Stojčevska har ikke innbyggerne i byen smilt på ti år, og drap, stjeling og bestikkelse er en stor del av hverdagen. En dag ryktes det at en riksrevisor skal komme på besøk, og da oppstår det panikk i den lille byen. Dersom revisoren får greie på alt som foregår der vil det nemlig bli dødsstraff på hele gjengen.

[ Utopia er avlyst: Derfor var det uaktuelt ]

Måtte på skolebenken

Øystein Martinsen forteller til RA at de snakket «ekte russisk» på scenen, og at det hele startet som en spøk for litt over et år siden. Det var noen som foreslo å ta første del av stykket på russisk i stedet for norsk, og selv om det startet som en spøk ble det likevel en realitet.

– Vi har ei i billettluken som snakker russisk, så da måtte mennene på skolebenken for å lære. Det eneste jeg kan si er «det kommer en revisor til byen, og det kommer til å bli krise», men det var veldig gøy å lære, sier Øystein Martinsen til RA.

– Den delen av teksten har nok tatt opp mer plass i hjernen enn den norske delen, spesielt fordi vi prøver å høres så troverdig ut som mulig. Når jeg går til jobb går teksten som en slags regle i hodet, så til slutt sitter den jo. Nå er det kanskje den delen av teksten som sitter aller best, sier Martinsen og ler.

[ Nuart + Google = sant ]

En forkvakla verden

Det russiske stykket, skrevet av Nikolaj Gogol i 1836, skulle egentlig hatt premiere på Hovedscenen i fjor. På grunn av korona ble alt satt på vent, og ensemblet fikk derfor en ufrivillig ett år lang pause fra øvelsene. I mai fikk de starte opp igjen, men Martinsen forteller at det ikke var bare-bare å starte opp igjen etter over ett år.

– Det var veldig fremmed. All teksten og alt vi hadde gjort på scenen var litt forduftet. Men heldigvis lå det bak i bakhodet et sted, så det kom fort tilbake. Og det positive med det er at teksten og historien fikk ligge å modne litt, slik at man etter et år kom tilbake på scenen med nye tanker og assosiasjoner, sier han til RA.

– Men hvordan er det å gå fra solskinn og fuglekvitter i Stavanger og inn i en så mørk og dyster russisk by?

– Det er nesten litt deilig å gå inn i en så forkvakla verden. Det er i alle fall veldig fascinerende, og det er jo litt av moroa med jobben. Det er ikke verre enn når du har en dårlig dag og skal spille i et stykke der alt er fint og flott. Du må komme, omstille deg og jobbe, sier Martinsen.

[ Satser på å gjenta Mods-suksessen ]

Total kollaps

Regissør Angelina Stojčevska beskriver «Revizor» som et «genialt stykke».

– Jeg er veldig fascinert av måten det er skrevet på, og hvordan Gogol har klart å skrive om noe så uutholdelig – en total kollaps, både moralsk, sjelelig og systemisk – på en måte som gjør at man orker å tenke på det. De lever i en verden som har brutt sammen. En total fallitt hvor man ikke kan stole på noen. Han har gjort noe glitrende ved å skrive om det på en artig måte, sier hun.

– Det er en kullsvart tragedie, forkledd som komedie. Jeg har snudd litt om på det, og gjort det om til en kullsvart komedie, forkledd som tragedie, legger Stojčevska til.

I likhet med Martinsen mener hun også at det var krevende å komme tilbake til stykke etter et år uten øving.

– Vi ble avbrutt midt i prøvene og måtte vente ett år før vi fikk starte igjen. Vi visste ikke om det kom til å bli noe av, skuespillere måtte byttes ut fordi de hadde andre prosjekter og logistikken var et mareritt, sier Stojčevska.

– Det var skikkelig hardt og jeg følte jeg jobbet i motvind, men for min del var det helt nødvendig å fullføre det jeg hadde startet på, legger hun til.

Stojčevska sier Gogol i sin tid håpet stykket skulle forandre Russland – noe det ikke gjorde. Nå håper hun noe kan forandres for dem som ser det i Stavanger.

– Å observere seg selv gjennom et filter gjør at man ser ting klarere. De man ser på scenen er ikke de, men oss, bare satt veldig på spissen, sier hun.