Stavanger er helt i verdenstoppen når det gjelder kostnadsnivå for expats – personer som er midlertidig eller permanent bosatt og jobber i et annet land enn det landet han eller hun opprinnelig kommer fra.

Kronikk: Vekstfond skaper arbeidsplasser

Det gikk rimelig upåaktet hen, men det var viktige vedtak som ble fattet i formannskapet i Stavanger sist uke. Sjelden kommer det så klart fram at en kommune aktivt ønsker å ta økende arbeidsledighet på ramme alvor, skriver Venstres Per A. Thorbjørnsen.

Av Per A. Thorbjørnsen, kommunalråd Venstre

Stavanger kommune har nå opprettet et vekstfond på 40 millioner kroner. Ikke nok med det, bystyret avsatte 26 millioner til rehabilitering innen bygg og friområder i 2016.  Vi gjorde det for å bidra til at det det skulle komme flere oppdrag for bygg og anleggsbransjen!  I tillegg skal det nevnes at regjeringspartiene i samarbeid med Venstre og KrF har bidratt med store summer til en tiltakspakke i Stavanger.

Stavanger sine seks samarbeidspartier Høyre, Frp, Venstre, Krf, Sp og Pp satte seg ned i budsjettforhandlinger i fjor høst med en bekymring som overskygget alle andre: Økt arbeidsledighet i vår region.  I løpet av mindre enn to år gikk vi fra den laveste arbeidsledigheten i Norge, til den høyeste.  Det er alarmerende først og fremst for konsekvensene for den enkelte og familiene, men også for reduserte skatteinntekter og derav kutt i kommunale tjenester.
Situasjonen var kritisk.  Vår primæroppgave var å påse at kommunenes inntekter og utgifter balanserer. Hvis ikke får vi økonomiplanen i retur fra Fylkesmannen. Men diskusjonen rundt bordet handlet vel så mye om arbeidsledigheten. Hva gjør vi?
Samarbeidspartiene kommer med ulike innspill til budsjettkonferansen. Som oftest et det mer konsekvenser av konstruktive samtaler som bidrar til nye forslag, enn at enkeltpartier får gjennomslag for sin politikk.

Det er enkelt å opprette et vekstfond.  Utfordringen er å finne friske midler. Det var helt utelukket å ta kontanter fra bykassen. Men det hadde pågått en debatt over lang tid om det var mulig å ta utbytte fra Forus Næringspark AS, som er et heleid interkommunalt selskap. Tomtesalget deres har medført at de har en del penger på bok. Venstre tok allerede tidlig på nittitallet initiativ til at kommunene måtte se mer igjen av verdiene som ble skapt i den gang Forus Tomteselskap. Det ble ikke akkurat tatt nådig opp av de største partiene. Etterhvert ble det forståelse for at selskapet måtte bidra til mer enn å tviholde på midlene. Samtidig er det viktig å ta hensyn til selskapet formål og helt sentrale arbeid i Forusområdet.

Vi i samarbeidspartiene bestemte oss for å ta ut 40 millioner kroner fra Forus Næringspark - som et engangsuttak. Vi kunne brukt de på drift. Vi kunne brukt de til investeringer. Men vi ville bruke dem til å skape arbeidsplasser i en vanskelig situasjon for byen med 5 prosent arbeidsledighet. Vi tar arbeidsledigheten på alvor. Vi gjør hva vi kan i et kommunalt perspektiv å skape nye arbeidsplasser og bevare eksiterende.

Så vet vi at det er andre, både private og offentlige fond, som har helt andre summer å operere med.  Vi utgjør bare noen promiller av de største private. For oss er det derfor viktig å ta hensyn til andre fond og andre initiativ. Kommunen har derfor vært i dialog med et bredt utsnitt av eksterne samarbeids- partnere for å få innspill til hvordan Vekstfondet kan bidra til å skape arbeidsplasser i regionen, deriblant Innovasjon Norge, Universitetet i Stavanger, Næringsforeningen, NHO, Greater Stavanger, Lyse, Region Stavanger, Validé og Stavanger Forum.  Jeg er rimelig sikker på at det er gjennom samarbeid og dialog vi makter å utnytte midlene på den mest effektive måten!

Formannskapet vedtok at det er fire hovedsatsingsområder for det nye fondet:
1. Digital infrastruktur: Et utgangspunkt for tjenesteutvikling i offentlig sektor og verdiskaping er bruk av store data og tilgjengeliggjøring av data. Stavanger kommune er ledende blant norske kommuner i antall åpne datasett og er i ferd med å bygge en regional arkitektur og infrastruktur for å håndtere data i den smarte byen.
2. Klima og miljø: Klimautfordringene er globale, men må i stor grad løses lokalt. Skal Stavanger leve opp til egne mål og klimakutt-forpliktelser i Paris-avtalen for å forsøke å stabilisere den globale temperaturøkningen, er det behov for en rekke ytterligere tiltak og virkemidler som utarbeides sammen med næringslivet.
3. Attraktivitet: Stavanger skal være en fremragende vertskapsby for alle arrangement, en attraktiv by å bo i, drive virksomhet i og besøke. I de senere årene har det blitt investert betydelig i infrastruktur, i form av nye arenaer. Økt kapasitet gjør at byen har en hovedutfordring i å få til en markant økning i antall arrangement og besøkende.
4. Velferd og folkehelse: Befolkningen forventes å øke, bli eldre og mer flerkulturelt sammensatt de kommende årene. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. En av strategiene er å forebygge og begrense sykdom og tilrettelegge for at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig.

Jeg er stolt over vedtaket på vegne av Venstre, samarbeidspartiene og det enstemmige formannskapsvedtaket. Jeg har sagt det før og gjentar: Politisk samarbeid er en utfordring, men blir undervurdert. Det er samarbeid som bidrar til at vi utvikles videre, og med dette genuine samarbeidet kan nå arbeidsplasser skapes.

Arbeidsplasser som sannsynligvis ikke hadde sett dagens lys uten støtte fra de nye vekstfondet. Ingen kan skape 10 000 arbeidsplasser alene. Vi kan gjøre det sammen. Jeg er stolt av at Stavanger bidrar med sitt.