Av: Bjørg Tysdal Moe, varaordfører i Stavanger (KrF)
Det er noe fint med det å nyte et godt måltid med gode venner og familie. Det handle om mer enn mat, vi er sammen om måltidet. For meg er det en god tradisjon å samle storfamilien, og da er grytene store. Det sosiale er like viktig som maten. Å dele et måltid med noen gjør maten enda mer verdifull.
«Mat er den beste måten å knytte folk sammen på. Det er veldig vanskelig å si nei til noen som står der og tilbyr deg varme kanelboller», sa daglig leder Whitney Love i sin åpningstale av Mathallen i Stavanger sist høst.
Vi liker å spise ute, på interessante og gode spisesteder. Her også er det sosiale fellesskapet viktig. I Stavanger har vi mange gode restauranter å velge imellom, og at Re-naa fikk Michelin-stjerne dette året ble viktig for hele byen vår og har satt matbyen Stavanger på kartet.
Men hvordan er det med våre matvaner i hverdagen? Dagene våre er travle og det er naturlig å ty til ferdigmat eller en pølse fra bensinstasjonen. I dag er det lett å kjøpe alt vi trenger. Vi får jordbær hele året, og sesongbetonte grønnsaker tenker vi gjerne ikke så mye på.
Når det er så lett å skaffe mat og livet er fullt av så mye annet, er det en fare for at vi tar maten for gitt? At vi ikke setter pris på maten?
Faktum er at vi kaster mye mat. Dette skjer både i privat husholdning og fra butikker og utsalgssteder for mat.
Hvert år kastes nærmere 350.000 tonn med mat, hvorav 130.000 tonn stammer fra matindustrien, matgrossister og butikker.
Utfordringen vår er at dersom hele verden skulle hatt samme årlige forbruk av mat slik som en gjennomsnittlig nordmann har, ville vi trengt 2,7 jordkloder.
Ti prosent av klimagassutslippene i verden kommer fordi mat kastes. Paradoksalt nok er det matmangel mange steder i verden, og også i Norge er det mennesker som lever i fattigdom og må legge seg sultne.
Rogaland KrF vedtok på sitt fylkesårsmøte i vår at vi vil jobbe for at butikker og utsalgssteder for mat, pålegges å lage redistribusjonsavtaler med veldedige organisasjoner eller matsentraler for å donere usolgt, spiselig mat.
KrF er også opptatt av miljøperspektivet og vil legge til rette for kortreist mat og ta vare på matjord. KrF ønsker at norsk mat fortsatt skal ha høy kvalitet og at landbruket skal ha levedyktige vilkår.
Rogaland er matfylket. Vi har områder som i dag er storprodusenter av både kjøtt og grønt. Vi som region har blitt kjent for tomater fra Finnøy, jordbær fra Fister, kveite fra Hjelmeland, lam fra Kvitsøy og reker fra Sirevåg. Godt klima, produktive bønder og aktive fagmiljøer har gjort Rogaland til landets fremste matfylke både innen havbruk og landbruk.
«Fra hage til mage» er et konsept i Stavanger der det fokuseres på å spise det vi finner i naturen. Her læres barn og unge opp til et fornuftig og sunt kosthold, til å finne spiselige vekster i naturen og til å se betydningen av bærekraftig mat.
KrF bygger sin miljøpolitikk på den kristne forvaltertanken om å ta vare på livsgrunnlaget. KrF vil at miljøperspektivet med konkrete miljømål skal gjøres gjeldende i hele kommunen og i de politiske beslutningsprosessene i tråd med kommunens klima- og miljøplan. Det henger sammen med at vi vil inspirere til kortreist matproduksjon, økologisk mat og etisk mat som er fairtrade merket. Bærekraft og miljøhensyn blir viktigere når befolkningen på jorden vokser.
Nasjonalt har KrF også bidratt til at momskompensasjonsordningen enda mer skal komme frivillige organisasjoner til gode. Formålet med ordningen er å gjøre det bedre for frivillige organisasjoner, slik at de får fritak for momsen på dagligvarer. Dette er vi i KrF glade for.
Neste uke har vi Gladmatfestival i Stavanger.
Årets tema er «Nye tider», og gjennom dette temaet ønsker festivalen å inviterer til matfaglig påfyll, inspirere til endring, kreativitet og nytenking for alle i måltidsnæringen generelt, kokker og restauratører spesielt.
Vi sees på festivalen!