Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) og politikerne i Sandnes oppfordres til å tenke seg litt om. Foto: Roy Storvik

Kronikk: Sandnes mot verden

Nå må vi slutte å kjempe mot hverandre og heller stå sammen, skriver Sindre Bø i torsdagens kronikk.

Av Sindre Bø

Arkitekt Alexandria Algard sa nylig noe fornuftig i anledning sammenslåingsdebatten: Søsken som krangler, hører til samme familie. Vi må krysse denne innbilte avgrunnen og gi hverandre en klem. I rekken av dem som rekker ut en hånd mot Sandnes, her kommer det et oppdemmet hjertesukk som bygger på 45 års erfaring som innbygger på Nord-Jæren. 

LES OGSÅ: Sagen Helgø mener kommunestrukturen hemmer Forus-utviklingen

Utgangspunktet: Jeg er fra Tasta, men slekta fra Randaberg, på farssiden. På morssiden fra Bergen, Østlandet og Sogn. Norge altså. Jeg har barn med aner fra Bergen, Ålgård og Sandnes. Personlig jobber jeg for Sandnes kommune, på oppdrag, og jeg får bare krysse fingrene for at jeg fremdeles kan det. For tiden bor jeg i Eiganes i tjukkeste Stavanger, sikkert en bydel de på Sandnes har sterke aversjoner mot. Etter å ha hørt på ledende politikere fra Sandnes siste tiden, har jeg skjønt av vi i Stavanger er arrogante. Blant mye annet.

De som kjenner meg har forstått at jeg er veldig glad i denne kommunen. Jeg besøker Sandnes ukentlig året rundt, jeg elsker naturen der, jeg går på kino der, bruker spesialbutikker og går i konserthus. Jeg har til og med gode venner i Sandnes, men har ikke rukket å bli kjent med så mange politikere ennå. Utgangspunktet er dårlig har jeg skjønt på dem.

LES OGSÅ: Hugsar du då Stavanger var ein eigen kommune?

Sist jeg sto på Dalsnuten og sto og så utover den vesle halvøya vår, Nord-Jæren, tenkte jeg: Hvorfor er dette IKKE en kommune? Hva er poenget med å dele dette begrensede landområdet opp i fire – 4 – kommuner? Det er jo ett sammenhengende urbant strøk uansett. Hvorfor er ikke dette Hafrsfjord kommune? Jeg oppfordrer alle kunnskapssøkende, skeptiske, forsiktige og fordomsfulle innbyggere på Nord-Jæren til å gå opp på Dalsnuten, trekke pusten, og utvide horisonten. Løft blikket og innse vår plass i verden: Vi er et lite hjørne i verdens rikeste land, men et viktig hjørne som er i en liten krise, dels på grunn av oljeprisen, dels fordi virkeligheten har innhentet oss. 

Som region må vi slutte å kjempe mot hverandre. For å forløse potensialet i oss, må vi stå sammen. Vi bygger murer når vi i stedet burde bygge kollektivtransport og infrastruktur så det suser. Det er trist å oppleve hvor sneversynte og proteksjonistiske mange av politikere i alle partier i alle kommuner kan opptre noen ganger. De sier de er for samarbeid, men realiteten viser at alle meler sin egen kake. Akkurat nå er det Sandnes som slår seg vrang, men andre ganger har det vært Stavanger-folk som har sørget for seg selv. Ryfast inn i Stavanger sentrum for eksempel, opplever jeg som feilslått. Ryfast burde gått over/under Høgsfjord og gjennom Sandnes sør. 

LES OGSÅ: – Siddiser er litt arrogante og vil ha alt

Virkeligheten er at vi lever i en verden som globaliseres. Det er ikke Stavanger mot Sandnes, det er Øst mot Vest og Nord mot Sør. For å bygge en bedre verden for neste generasjon, må vi begynne med oss selv. Gå foran med et godt eksempel. I stedet sitter mine barn, som begynner å bli små voksne, og blar i avisen om morgenen, og må lese at angivelig voksne folk stempler hverandre som arrogante. På den ene siden kriger i Midt-Østen, på den andre siden er det jammen tilløp til strid på folkemøter der vi egentlig burde krysse grøftene og omfavne hverandre i stedet for å grave dem dypere. 

Stanley Wirak, Pål Morten Borgli, Annelin Tangen og dere andre; i anstendighetens navn, hva slags fiendebilde er det dere prøver å mane fram? Hvorfor skal den oppvoksende generasjon vært nødt til å lese om gode naboer som kaller hverandre arrogante og det som verre er? Skjønner dere hvordan sementerer oppfatninger som ikke er av det gode? Forstår dere at dere sier: Det er tryggest å være seg selv nok. 

LES OGSÅ: Leder: Lillebror-fordelen

En psykolog ville sagt at de egenskapene man forsøker å påføre andre, ofte gjelder en selv. I barnehagen het det: De som sier at andre er dumme, er dumme sjøl.

I Sandnes snakker de om at har en helt egen kultur og identitet og derfor kan de ikke slå seg sammen med noen. Javel. Jeg kan love at på Tasta i ungdomstiden hadde vi også en egen kultur. På samme måte med Vardeneset-gjengen og Tjensvoll-gjengen. Faktisk fantes det egne sub-kulturer i en og samme klasse, der «min» gjeng snakket en egen sjargong som var svært vanskelig for utenforstående å forstå. Vi dannet klikker, og en klikk er enormt inkluderende for de som er en del av den og enormt ekskluderende for de som står utenfor. 

LES OGSÅ: Gjesdal er Wiraks backup-plan

Er det ikke mye av de samme mekanismene Sandnes-politikerne bedriver nå? Jeg føler at Nord-Jæren i dag er en skolegård der ulike gjenger står hver for seg og skuler på hverandre. Det er slik mobbing begynner. En historie fra tenårene som er selvopplevd, og jeg husker den med glede, selv om den bekrefter et noe vemodig inntrykk av gapet mellom Sandnes og omverdenen: Vi var fire fanter fra Stavanger som ville gå ut i Sandnes, teste byen liksom. Vi skulle på Papillon (!) og hoppet ut av taxien i godt humør. Nokså umiddelbart ble vi angrepet av Sandnes-folk, og snille Anders fikk seg en på trynet. Jeg aner ikke hva galt han hadde gjort, kanskje hadde han for fine klær? Arrogant er han i hvert fall ikke. I full panikk løp vi rundt kvartalet og rakk å sette oss i den samme taxien tilbake til Stavanger. Vi tørket tårer og neseblod hele veien hjem, og jeg understreker: Det var utelukkende lattertårer.

LES OGSÅ: Kommentar: Ti perspektiver om ny kommune

Politikerne i Sandnes, som jeg vil anta representerer folket, har over tid klart å framstille seg selv, Norges 7.største by, som en stormannsgal lillebror. Dere vil ikke være lillebror, eller lillesøster, så hvorfor oppføre seg som en? Jeg er selv yngst i en søskenflokk på fire og vet utmerket godt hvordan Sandnes har det. Å høre på Annelin Tangen er som å oppleve meg selv stå og kjefte på storebroren min, sånn halvveis i ærefrykt. Men nå er jeg voksen, håper jeg. Jeg har i hvert fall vokst fra lillebror-komplekset. Og det oppfordrer jeg Sandnes også til å bli. Det oser mindreverdighet lang vei slik dere holder på nå, og det er det absolutt ingen grunn til. Jeg er lillebror til evig tid, og lever godt med det. Sandnes er en geografisk gigant, mye større enn Stavanger, og mer sentralt plassert i forhold til Jæren. Dere vokser raskere enn de fleste, og har masse ressurser. Jeg begynner å mistenke politikerne for å ha oppdaget dette, og at de begynner å få storebrorambisjoner. Sandnes vil dominere.

LES OGSÅ: Frierne har sagt sitt – nå er det din tur

Alexandria Algard med flere argumenterer godt for hvorfor vi bør slå oss sammen, jeg henviser til henne. Næringsforeningen har også mange gode argumenter, selv om de ikke alltid er like flinke til å framføre dem. Igjen blir jeg sjokkert over hvordan både politikere og folk flest klarer å demonisere en organisasjon som Næringsforeningen. Den representerer jo vitterlig bedriftene våre, næringslivet, det vi skal leve av i framtiden. Vi bør lytte til Harald Minge, selv de som ikke liker ham. 

Jeg oppfordrer alle til å stemme for kommunesammenslåing nå, i hvert fall som et symbolsk forsøk på å vise at vi hever oss over politikernes trangsynte småkjekling. Verden blir mindre i rasende fart. Det handler ikke om Ganddal mot Trones eller Røyneberg versus Grannes, ei heller om Sandnes mot Stavanger, i så fall handler det om Vestlandet mot Østlandet. Det evinnelige maset om ulike kulturer og «identiteter» og at menneskene på Randaberg, i Stavanger og på Sandnes skal være så vesentlig ulike at vi ikke kan være i samme kommune, virker stadig mer fjollete. Midt på Forus, ikke langt fra kommunegrensen, sitter det hundrevis av mennesker i et asylmottak. De har flyktet fra kriger som bunner i fordomsfullhet og menneskeskapte skiller «oss mot de». Der snakker vi om kulturforskjeller. Vi har en jobb å gjøre, både med dem og oss selv. Vi må slutte rekkene. Og det haster.

Det nytter lite å endelig makte å bygge en bybane sammen, hvis toget har gått.

LES OGSÅ: Slik stemmer du ja eller nei til sammenslåing