Statsråd Jan Tore Sanner (H) har fått en byggesak fra Halden han er invitert til å uttale seg om. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Kronikk: Robuste så det holder

Jan Tore Sanners prosjekt er ganske sleipt.

Av: Paal Kloster, Stavanger SV

Denne sommeren reiste vi rundt på ferie i Abruzzo, en region i Italia som familien har vært i flere ganger. En kveld tenkte jeg at det er nå utrolig så mange kommunegrenser vi har krysset de siste dagene.

Når jeg er på ferie liker jeg å sammenlikne, og et raskt nettsøk fortalte at i Italia er det 8000 kommuner. Mange av disse har ikke flere enn 100 innbyggere, men har egen borgermester, kommunestyre og kommuneansatte. I tillegg har Italia fire forvaltningsnivåer: Stat, region, provins og kommune. Fem av tjue regioner har varierende grad av selvstyre. I Norge har vi enn så lenge 428 kommuner, og selv den minste, Utsira, har 200 innbyggere. Italia har 61 millioner innbyggere mot Norges 5 millioner. Med samme forholdstall skulle det da vært rundt 5000 kommuner i Italia. I forhold til landareal blir det enda verre: Italia er litt mindre enn Norge, 301338 km² mot 323781 km². Kanskje vi burde sende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til Italia, tenkte jeg, her trenger de visst en kommunereform.

Så hvorfor denne iveren etter å reformere gjennom å redusere antallet kommuner i Norge?

Jeg kan ikke se noen andre grunner enn rent ideologiske. Dette handler i hovedsak om å redusere public spending, dette er tung høyrepolitikk. Alt snakket om hvor effektivt og robust alt skal bli kommer fra et ideologisk begrunnet ønske om å redusere kommunesektoren, slik at det private næringslivet kan overta flere av oppgavene som kommunene har i dag. Dette er jeg svært uenig i, både som fagperson og som SV-politiker.

Det er sikkert fornuftig å slå sammen noen kommuner der kommunikasjonsmåten etter hvert har endret seg fra båt til bil, og det virker av samme grunn også fornuftig å justere kommunegrensene flere steder i landet. Men kommunene er svært viktige for innbyggernes identitet, og flere undersøkelser viser at trivselen og deltakelsen i samfunnet er høyest i de mindre kommunene. I de mindre kommunene er terskelen for å drive med politikk lavere enn i de største kommunene. Deltakelse i frivillig arbeid og i politikken er vesentlig for et velfungerende demokratisk land.

Kommunereformen er en del av den pågående samfunnsendringen i Europa som fører til mer sentralisering og utarming av distriktene. EØS-avtalen gjør at store deler av den nasjonale politikken er flyttet ut av Stortinget og over til EU. Det kan virke som om nasjonale politikere i større grad enn før har begynt å blande seg opp i regional- og kommunalpolitikken på grunn av mangel på viktige nasjonale saker, og bruken av vetoretten mot EU-direktiver sitter langt inne.

Jeg har en del år bak meg som kommuneansatt, først to og et halvt år som planlegger og arkitekt i Norheimsund i Hardanger, og da jeg sluttet i fjor hadde jeg vært ansatt i Stavanger kommune i over 18 år. Det er lenge siden jeg har hørt spøkefulle bemerkninger om arbeidsinnsatsen til ansatte i kommunene, og brukerundersøkelser viser at folk i veldig stor grad er fornøyd med egen kommune og tjenestene de får. Min erfaring etter møter med mange kommuner rundt om i landet, er at dette med få unntak er veldrevne organisasjoner med dyktige ansatte som ønsker å gjøre en god innsats for innbyggerne.

I motsetning til regjeringspartiene mener jeg at kommunesektoren er underfinansiert, og det er alt for store forskjeller mellom kommunene. Det er ikke uten grunn at betegnelsen kraftkommune forteller at dette er en kommune med god økonomi, mens en kommune på ROBEK-lista har dårligst økonomi og er satt under statlig administrasjon. Det som trengs er mer penger og særlig en bedre inntektsfordeling mellom kommunene. Og så er det heldigvis blitt vanskeligere for kommunene å spekulere seg blakke, slik som de som lot seg lure ut i Terra-grøfta.

Sanners prosjekt er ganske sleipt. Han bruker samme retorikken som undervisningsministeren, som nedvurderer lærernes kvalifikasjoner og påstår at de trenger mer utdanning. Det skolesektoren trenger er flere lærere og mer ressurser. Budskapet til Sanner er at kommunene ikke er flinke nok, og må omformes for å bli mer kompetente. Og mellom linjene kommer det egentlige prosjektet fram: Formålet med kommunereformen er å lage store kommuner som kan overta oppgavene til fylkeskommunen, slik at det regionale nivået kan legges ned og staten kan spare penger. Dette er ikke nevnt med et ord i arbeidet med kommunereformen, og på direkte spørsmål vil nok ministeren blånekte for at dette er tilfelle. Men jeg mener at det er dette er en riktig analyse av reformen.

Uansett: Makan til meningsløs sløsing med tid og penger på en reform vi ikke trenger er det lenge siden vi har vært vitne til i Norge. Så neste år er det på tide å bytte ut Sanner og kompisene hans med politikere som vil bruke skattepengene til å gi folk gode tjenester og skape et velfungerende samfunn med små forskjeller, i stedet for å putte penger i lomma på de som har mye fra før.