Debatt

Kronikk: Regjeringen bidrar til hverdagsrasisme

Oppblomstring av høyreekstremisme er en skremmende utvikling.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Sahfana Mubarak Ali og Linda Susanne Krüger, Stavanger Arbeiderparti

Den arabiske våren begynte lovende. Folket tok til gatene og diktatorer ble tvunget til å gå. Men håpet om demokrati og menneskeverd ble brutalt knust og har drevet enorme mengder mennesker på flukt. Det er åpenbart at ikke alle mennesker som flykter til Norge og søker asyl har rett til opphold. Men alle har rett til å bli behandlet med verdighet og respekt. I møte med flyktningkrisen har regjeringen sjanglet fælt. På den ene siden vil de hjelpe mennesker på flukt. På den andre siden vil de helst ikke ha dem her, men vil helst (bare) hjelpe dem der de er. Her må vi ha to tanker i hodet samtidig. Å hjelpe mennesker i nød handler også om at man må ta imot mennesker og hjelpe dem her. Krigen stopper ikke fra en dag til en annen. Man kan ikke ta imot alle, men samfunnet ramler ikke sammen om man tar en del. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug slår rundt seg med en retorikk som fører til usikkerhet og fremmedfrykt blant det norske folk, mens hun på den andre siden vil at de som kommer hit må jobbe og integreres. Retorikken henger ikke sammen.

Begrepet hverdagsrasisme kjenner vi alle. Mange opplever det. Hver dag. Kanskje spesielt muslimer generelt begynner å bli en stigmatisert gruppe, som nesten ses på som «fritt vilt». Dette på bakgrunn av en religion som oppfattes som farlig. Kommentarfeltene flommer over av hat, vanlige folk roper vederstyggeligheter til tilfeldige muslimske medmennesker, framstående politikere vil nekte kvinner å bade med burkini. Hvorfor? Hvordan får man algoritmen hijab, svarte langbukser og det å ikke spise svinekjøtt til å bli noe så skremmende og fryktelig? Vi må respektere ulikhetene! Like mye som vi må respektere at noen har piercinger over hele kroppen, bor i en hytte i skogen, er veganer, har et kors rundt halsen, går med korte skjørt eller bærer kalott på hodet. Kanskje forstår vi det ikke – men går vi av hengslene for det?

Arbeiderpartiet står for en streng og rettferdig asylpolitikk. De som har ikke har krav på vår beskyttelse har plikt til å reise ut av landet. Det er viktig for å opprettholde legitimiteten til asylinstituttet. Kontroll med innvandring er en forutsetning for å lykkes med integrering. Og å lykkes med integrering vil være en hovedoppgave for Norge i årene som kommer. Demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet, likeverd og likestilling skal ligge til grunn for den integreringspolitikken. Det betyr at de som kommer til Norge skal møtes med en forventning om å bidra til samfunnet. Å nyte godt av rettigheter forutsetter oppfyllelse av plikter. Det er en del av vår samfunnskontrakt, slik Arbeiderpartiet alltid har forsvart den; Gjør din plikt, krev din rett.

Oppblomstring av høyreekstremisme er en skremmende utvikling som vi ser mange steder. Sverige, Frankrike, Tyskland. I Sverige gir utviklingen av parallellsamfunn store konsekvenser og er katastrofal. Integreringen har feilet totalt, det gir god næring til utvikling av ekstremisme. Som Per Fugelli sier så er fremmedfrykten i ferd med å utvikle seg til fremmedfiendtlighet, noe som igjen øker faren for radikalisering og terror. På «begge sider». La det ikke være noen tvil, Arbeiderpartiet hånd i hånd med fagbevegelsen, har alltid og skal alltid være i fremste rekke i kampen mot rasisme og fremmedfiendtlighet. Vi skal bekjempe roten til terror, som ikke er religiøs, men økonomisk og sosial.

Hvordan vi velger å framstå ute i verden former også måten vi behandler mennesker på. I mange år har Norge direkte og gjennom bistandsorganisasjoner bidratt til utvikling i mange land. Vi har vært med på å spre demokratiske verdier og viktigheten av forsoning og dialog. Det må vi ta fram nå, her hjemme, hos oss. For å lykkes i jobben med å integrere mennesker fra en helt annen kultur kreves innsats i alle livets faser. Barnehage, skole, arbeidsliv, familieliv og alderdom. Et livsløp der det er plass for deg og meg akkurat som den vi er. Uavhengig av om vi er kristne, sikher, muslimer eller jøder. Det krever raushet, forståelse, kompromisser, respekt, velvilje og mot. Dette tror vi at Norge og det norske folk har. Dessverre kan vi ikke se at regjeringen har det. Og når en regjering spiller kaldt spill med populistisk retorikk, er grobunnen for å lykkes, dårlig.

Mer fra: Debatt