KRONIKK: Hvordan vil du ha det når du blir gammel?

Vi trenger nye tanker rundt organiseringen av helse- og omsorgsektoren.

Av Olaug Høgetveit 4. plass SVs liste til nytt kommunestyre i Stavanger

I en alder av 58 år begynner jeg å kjenne at jeg er i utskiftingsalderen, ikke helt gammel, neida, men jeg må erkjenne at jeg er nærmere gammel enn ung. Og hvordan ønsker jeg da å ha det.

Når jeg leser aviser og hører nyheter hører jeg historier som ikke alltid er like betryggende.

Det er historier om lange ventelister for å komme inn på sykehjem, og eldre i egne hjem som ikke får den hjelpen de trenger. Historier går om eldre som må vente på dobesøk og sjeldne besøk i dusjen, de som arbeider på sykehjemmet har ikke har tid å hjelpe. Andre igjen tør ikke be om hjelp, de ser hvor travel hverdagen er for personalet på jobb og vil ikke mase. De som bor hjemme, og skal få hjelp av hjemmebaserte tjenester møter gjerne mange forskjellige mennesker som kommer innom i løpet av uken. Når de kommer har de heller ikke all verdens tid, for tiden de har til din rådighet er bestemt av noen andre på et kontor, som ikke ser hvordan akkurat du har det i dag. Inntrykket jeg kan sitte igjen med etter slik lesning er ikke alltid like oppløftende.

På den andre siden hører jeg alle de andre fortellingene. De som forteller om akkurat den ene sykepleieren eller helsefagarbeideren som ser, er der, og hjelper akkurat når livet er som vanskeligst.

Det kan stå i kontrast til det at vi vet. Dagene i eldreomsorgen er travle. Men på de forskjellige arbeidsplassene møter vi dedikerte arbeidere som strekker seg langt. Flinke dyktige helsearbeidere springer fra det ene til det andre, samtidig som de uttrykker frustrasjon over å ikke få gjort jobben slik de ønsker å gjøre den. Det oppleves som de aldri er nok på jobb, de rekker ikke å gjøre det de skal, og forteller at de ofte går hjem med følelsen av å ikke strekke til. En følge av denne belastningen er sykemeldinger, som igjen er belastning for de som er igjen på jobb.

De som arbeider i hjemmebaserte tjenester har tildelt tidsrammer de skal utføre arbeidet innenfor. Det skaper et press som ikke er ok.  Helsepersonellet ser at det er behov for mer hjelp, men de må gå videre på sin runde. På den ene siden stilles store krav til de som er på jobb, på den andre siden er det stor grad av kontroll på at tidsrammene blir oppfylt.

Jeg er heldig, selv om jeg er nærmere gammel enn ung så er jeg klar for en ny rolle.  Fra og med høsten sier jeg at om du vil, så stiller jeg opp for å prøve å gjøre endringer i dette systemet. Jeg stiller meg stolt bak Eirik Faret Sakariassen i Stavanger SV og sier: Nå må vi gjøre noe med dette.

Vi vil ha en endring. Når jeg trenger hjelp, om jeg er ung eller gammel, skal jeg ha tillit til at jeg får den hjelpen jeg trenger. Jeg skal ha tillit til at de som gir meg den hjelpen hører på hva jeg sier. Helsepersonellet må gis mulighet til å utføre hjelpen jeg får tilpasset den jeg er og de behov jeg har for å ha en god livskvalitet.

Vi vil også ha endring i forhold til de som skal gi denne hjelpen. Vi ønsker å vise dem tillit til at de kan vurdere selv når mer eller mindre hjelp trenges. Sykepleieren eller helsefagarbeideren har fått en utdannelse som skal gi bakgrunn for å kunne selv vurdere og avgjøre hvor mye hjelp den enkelte trenger og handle deretter.

Kanskje du er lei av å høre om reformer, men vi i SV mener virkelig at vi trenger å tenke nye tanker i det tilbudet kommunene skal gi til i helse og omsorgsektoren. Vi trenger den på mange områder i samfunnet, skolen er også et område med slike behov. Men det er virkelig behov for den i helsesektoren. Ideen til tillitsreform kommer fra København. Der de, som oss, var lei av et system med mye kontroll av de som skulle utføre helsetjenester. De så at det var demotiverende for arbeiderne. Det gav heller ikke økonomisk gevinst, og tjenestene som ble gitt ble ikke bedre fordi om noen kontrollerte dem. Med bakgrunn i dette skapte de en tillitsreform.

SV har i sitt program at vi vil gjennomføre en slik tillitsreform i eldreomsorgen. I programmet sier vi at vi ønsker å arbeide for å legge til rette for et tett samarbeid mellom den som har behov for omsorgstjenestene og den som skal gi dem.  Dette fordi vi ønsker at den som får en tjeneste skal være med å styre hvordan tjenesten skal være. Vi vil også jobbe for at det er nok sykehjemsplasser slik at det er plass når behovet er der. Vi ønsker å øke grunnbemanningen på sykehjemmene. Det er til tider høye sykefravær på enkelte sykehjem. Med god nok bemanning tror vi at presset blir mindre på de som er på arbeid.

Vi er stolte over at Eirik Faret Sakariassen har fått gjennomslag for at Stavanger kommune skal prøve ut tillitsreformen i Tasta og Eiganes bydel de neste tre år. Det blir spennende å se resultatet av dette forsøket. Hvordan blir tjenestene for de som mottar dem, og ikke minst hvordan blir hverdagen for de skal gi dem.

Oslo er også godt i gang med å innføre en tillitsreform og ser mange gode muligheter i dette.

Per Fugelli, den kloke mannen, mener at tillit er den følelsen vi får i møte med andres godhet, ærlighet og dyktighet. Når vi er i den situasjonen at vi trenger hjelp er vi helt avhengig av å vite at vi kan stole på den som skal hjelpe.
Personen og systemet denne arbeider i har en måte makt over vår livssituasjon, derfor er et godt tillitsforhold helt nødvendig.   

Når jeg trenger denne hjelpen trenger jeg den i et system der tillit ligger som en grunnpilar. Det hjelper ikke med kontrollsystemer som forteller om vi holder budsjettrammer eller tidsbruk på den enkelte. Jeg trenger å vite jeg er trygg.

Det er det vi i SV ønsker å gi gjennom å innføre en tillitsreform.

SV ønsker å innføre en tillitsreform.