Stavanger

Kronikk: Hva vil politikerne med kultur?

Annamaria Gutierrez (V) plukker ut noen av de viktigste milepælene i Stavanger kommunes kulturpolitikk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Annamaria Gutierrez, Bystyremedlem for Stavanger Venstre, leder for kommunalstyret for kultur og idrett

Stavanger feirer sitt 900-årsjubileum i 2025. Med Stavanger domkirke som ble bygget tidlig på 1100-tallet ble den første store byggesteinen lagt for byens kulturelle infrastruktur. Siden har Stavanger vokst og byen er ikke til å kjenne igjen. De siste tiårene har Stavanger ikke bare styrket sin kulturinfrastruktur, men også sin posisjon som kulturby. Byen bidrar til kulturlivet lokalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Dette har ikke skjedd av seg selv, men er et resultat av bevisst og langsiktig arbeid der midler er blitt øremerket til å investere i bygg og ikke minst i innhold. Likevel får vi kulturpolitikere kritikk fra enkelte debattanter for at vi ikke viser vei og er utydelige på hva vi vil med kultur i Stavanger. Vel, la meg kjapt ramse opp en del punkter om hva Stavanger har satt seg som mål. Stavanger kommune skal:

  • Satse på publikumsbygging
  • Styrke det internasjonale kultursamarbeidet
  • Utvikle et kulturliv som avspeiler mangfoldet i befolkningen
  • Jobbe for et forpliktende regionalt kultursamarbeid
  • Skape kulturarenaer og kulturtilbud som er tilgjengelig for alle langs hele livsløpet
  • Videreutvikle Stavanger som knutepunkt for litteratur og ytringsfrihet
  • Utvikle en aktiv og levende formidling av byens og regionens kulturarv
  • Utvikle regionen til et tyngdepunkt for kulturnæringene
  • Satse på frivillig kulturaktivitet

Denne listen er ikke tatt fra løse luften, men er sitert rett fra Kommunedelplan for kunst og kultur i Stavanger som ble vedtatt av Stavanger bystyre 21. september 2009, og er dermed det mest sentrale plandokument når det gjelder byens kulturpolitikk. Planen har en tidshorisont som strekker seg halvveis fram til byjubileet og mandatet til å utarbeide en ny, helhetlig kulturplan til 2025 er allerede vedtatt av bystyret.

Og hva har vi oppnådd så langt av dette? Hvor langt har Stavanger kommet hittil? La meg plukke ut noen av de viktigste milepælene i kommunens kulturpolitikk.

I april ble den aller siste undersøkelsen om publikums interesser og kulturbruk på Nord-Jæren offentliggjort. Resultatene er viktige og relevante og skal hjelpe oss å jobbe strategisk med publikumsbygging. Kulturaktørene kan bruke disse resultatene innenfor for eksempel festivalarbeid og i andre sammenhenger.

Det andre er, og kanskje det viktigste publikumsbyggende virkemiddelet kommunen har til rådighet, Den kulturelle skolesekken (DKS). Siden barn og unge er en viktig målgruppe når det gjelder publikumsbygging. Gjennom DKS får alle skoleelever i Stavanger prøve ulike kunst- og kulturformer.

Internasjonalt kulturnettverk ved Sølvberget har ivaretatt de gode intensjonene Internasjonalt hus hadde i sin tid; å videreutvikle det internasjonale kulturarbeidet sammen med byens flerkulturelle foreninger. Mangfoldet av byens kulturliv var lett å se senest under arrangementet den 27. august på Arneageren. Sammen med Frivillighetssentralen og Innvandrerrådet arrangerte Internasjonalt Kulturnettverk Frivillighetstorget med blant annet russisk sang og tradisjonell indisk dans.

Stavanger som kulturby bidrar mye også til det regionale samarbeidet i fylket på flere kulturfelt, slik som kulturbasert næringsutvikling gjennom Filmkraft og STAR og ikke minst innenfor biblioteksområdet, der Sølvberget leder vei og deler sin kompetanse med mindre bibliotek i fylket. Stavanger har med sine representanter i Interkommunalt kulturråd for Nord-Jæren verdifull kompetanseutveksling med nabokommunene Sandnes, Randaberg og Sola.

Livsløpsperspektivet avspeiles av at Stavanger kan tilby de yngste barna plass i Kulturskolen helt opp til den såkalte «Den Kulturelle spaserstokken» som er kulturtilbud til seniorer. Vi ser også at de største kulturinstitusjonene i byen har varierte publikumsgrupper: Barneteateret ved Rogaland Teater er av høy kvalitet på landsbasis, SSO har hatt publikumssuksess med sine foajékonserter i sommer på tvers av alle aldersgrupper, bokpratene i Stavanger bibliotek går for fulle saler hver torsdag og MUST har hatt ny rekord med sin Frida Hansen-utstilling. Livsløpsperspektivet avspeiles også når det gjelder Stavanger kommune sin kunstordning som sikrer at befolkningen får oppleve kunst av høy kvalitet i kommunale bygg, i barnehager, svømmehaller og sykehjem.

Som kulturpolitiker er jeg stolt av Stavanger. Jeg vet at alt dette gode arbeidet har ikke skjedd av seg selv. Det har ikke skjedd over natten. Det er blitt utviklet gradvis og strategisk over flere tiår med god hjelp fra dyktige mennesker som er sentrale i byens kulturliv, og ikke minst med støtte fra politisk hold. Kritikken om at vi politikere ikke sier hva vi vil med kultur faller på sin egen urimelighet. For vi tilrettelegger, prioriterer og kjemper for de midlene som er nødvendige for å sikre arbeidet med at Stavanger skal være en kulturby. En kulturby til glede for sin befolkning, og en kulturby der de sentrale utøverne skal kunne leve og ha sine karrierer på tvers av alle fasene i livet.

Mer fra: Stavanger