Av Egil Olsen (H), nestleder kommunalstyret for byutvikling
Arbeidet med sentrumsplanen er noe som har engasjert mange. Kommunen har fått mange innspill til planen, og engasjementet fra både innbyggere og næringsliv har vist at Stavanger sentrum fortsatt har en sterk posisjon for mange. Og det er kanskje ikke så rart. Stavanger sentrum er byens sjel, og er sterkt knyttet til byens identitet. Slik har det alltid vært, og slik håper vi det alltid vil være. Men for at byen skal fortsette å leve, må byen utvikles.
Målet med sentrumsplanen er å sikre et levende sentrum også i fremtiden. Det er kartlagt mer areal til både næring og bolig, som er avgjørende for et pulserende sentrum. Og det er viktig, fordi det som gir byen liv er menneskene som bruker den. Butikker, serveringssteder, kulturtilbud og gode møteplasser bidrar til at folk trives i sentrum og ønsker å bosette seg i byen, som igjen skaper mer aktivitet. Men en forutsetning for å beholde og skape mer liv i sentrum, er at vi klarer å finne rom for nye boliger og arbeidsplasser. Noe skal bli nytt samtidig som mye skal bevares.
Det kan være utfordrende å bevare bygningsmasse når ny næring og nye boliger skal innpasses i en tettbygd by. For bevaring er avgjørende for å ta vare på byens identitet. Når gamle bygg forsvinner blir også en del av historien vår borte, og kan aldri erstattes. Å rive eldre bebyggelse kan ødelegge de bymiljøkvalitetene som trekker folk til Stavanger sentrum. Dette er kvaliteter som gir byen konkurransefortrinn i konkurranse med for eksempel kjøpesentre i bydelene.
Men hvordan skal vi kombinere behovet for utvikling og bevaring? Med riktige grep trenger det ikke alltid være så konfliktfylt og problematisk. Ved å bevare en eller flere fasader i rekke kan identiteten til en gate bevares, samtidig som vi gir rom for noe nytt.
Ofte gir gamle bygninger store begrensninger for bruken, både når det kommer til funksjonalitet og hensyn til universell utforming.
Eldre bygninger er ikke bygget etter dagens krav, og setter begrensninger slik de står i dag. Flere byer i Europa har bygget nye bygg bak gamle renoverte fasader, og klarer med dette grepet å ta vare på mer av utrykket til den gamle bebyggelsen enn de ellers ville gjort. Dette er noe vi i Stavanger bør inspireres av.
Å tillate høyhus noen steder vil også gi rom for mer bevaring. På denne måten kan vi konsentrere den nye bebyggelsen i større grad, og få flere kvadratmeter med areal uten at det trenger å gå på bekostning av eldre bygningsmasse. Dette er et viktig moment som gis altfor lite oppmerksomhet i debattene og høyhus. Det er også viktig å stille høye krav til arkitektonisk kvalitet når det skal bygges nye bygg.
Bygg som bygges i dag skal bli stående i mange år fremover, og skal kanskje også bevares av nye generasjoner siddiser. Bygg som representerer vår tid vil også en dag bli historie. Nye bygg kan derfor også berike byen, men det må gjøres riktig. Mange like bygg tilfører ikke byen nye kvaliteter. Bygg med ulike høyder og ulike arkitektoniske uttrykk er avgjørende for vellykket byutvikling. Kanskje skal vi stille krav om at en del av byggene skal ha fasader i tre for å dermed sørge for en større variasjon i de nye bygningene som bygges.
Utvikling av Stavanger sentrum er nødvendig, men vi må gjøre det på en måte som ivaretar historien og byens identitet. Ved å verne noe, bevare og ruste opp fasader og bygge høyere enkelte steder, kan vi fortsatt ta vare på sjelen et sentrum som skal utvikle seg og vokse videre.