Tekst: Edle Songe-Møller, medlem i SV og i 8. marskomiteen i Stavanger
Har vi ikke oppnådd likestilling i Norge? Er ikke Norge et av verdens mest likestilte land? På mange områder har vi kommet langt. Det sitter kvinner i ledelsen i politikken, i sentrale organisasjoner og i arbeidslivet. Erna Solberg, Gerd Kristiansen og Kristin Skogen Lund er gode eksempler. I tillegg tar fedre nå en større del av omsorgsarbeidet for barn. Så hvorfor er behovet for massedemonstrasjoner likevel til stede? Fortsatt lever de tradisjonelle kjønnsrollene i beste velgående. Arbeidslivet er fortsatt kjønnsdelt, de fleste kvinner velger tradisjonelle yrker, og mange jobber deltid. Menn tjener mer, og mottar derfor høyere pensjoner. Fortsatt er menns vold og maktbruk mot kvinner et stort samfunnsproblem som svekker mange kvinners mulighet til å delta aktivt i samfunnet. Fortsatt rammer krig og konflikter kvinner særskilt, fordi de er kvinner. Vi må ikke tåle denne uretten! Parolene under 8. mars forteller om viktige kvinnesaker som fortsatt står på dagsorden, og at det fortsatt trengs masseaksjoner for å spre bevissthet om dem.
Nei til kjønnsnøytral likestillingslov
Det kan i dag synes som om mange mener at vi er kommet så langt at kvinner ikke lenger har behov for et særskilt vern i form av eget lovverk. Derfor ønsker regjeringen nå å samle lovverket mot alle former for diskriminering i en ny diskrimineringslov. Å droppe en egen lov om likestilling mellom kjønnene overser, ifølge jurist Vibeke Blaker Strand, at kvinner fremdeles blir utsatt for mer diskriminering enn menn. Hun har forsket på likestillingsloven og frykter at vernet av kvinner blir dårligere. Det er formuleringen om at loven særlig skal bedre kvinners stilling i samfunnet som blir borte. Menns makt over kvinner, både økonomisk, politisk, seksuelt og kulturelt fordrer fortsatt til kvinnekamp i Norge. Tiden er ennå ikke moden for å ha en kjønnsnøytral likestillingslov. For å sitere Rousseau: "mellom den svake og den sterke er det friheten som undertrykker og loven som frigjør". Endring av likestillingsloven føyer seg inn i regjeringens arbeid for å reversere likestillingen i Norge gjennom å erstatte regulering med såkalt valgfrihet. Tall fra NAV viser for eksempel at fedre nå tar ut en mindre andel av den totale foreldrepengeperioden etter at regjeringen reduserte fedrekvoten fra 14 til 10 uker.
Rettferdig pensjon – også for kvinner 6 timers dag innen 2022–7 timers dag nå!
Vi har ikke reell valgfrihet i dagens samfunn, men styres av økonomiske begrensninger og sosiale forventninger knyttet til kjønn. Det er fortsatt kvinnen som jobber deltid for å få familiens regnskap til å gå i hop både med hensyn til tid og penger. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn. Konsekvensen er lav pensjon. De nye pensjonsreglene rammer først og fremst kvinner. På grunn av deltidsarbeid har mange hatt så lav lønn gjennom livet at de mister retten til tidligpensjon (AFP). Mer enn 75 prosent av dem som tar ut pensjon før de blir 67 år er menn. 6 timer normalarbeidsdag for å avløse deltidsarbeid vil fremme likestilling mellom kjønnene, og det vil være godt for familielivet. Slik samfunnet utvikler seg med færre arbeidsplasser, som følge av automatisering og nedgangstider, er arbeid et gode som i sterkere grad også bør fordeles. Økonomisk selvstendighet er en viktig nøkkel til frigjøring og et godt liv.
Likestilling et vern mot vold?
Undersøkelser viser at når graden av likestilling i familien er høy, er nivået av fysisk vold lav. Ifølge Øystein Gullvåg Holter gjelder det både for vold mot barn og partnervold. Likestilling i hjemmet reduserer faren for vold mot barn med nesten to tredjedeler. Forekomst av vold mot kvinner er en indikator på om kvinners rettigheter og likestilling er oppfylt i et samfunn. Dessverre er vold i nære relasjoner fortsatt et stort samfunnsproblem i Norge og i verden. Vold har ikke bare helsemessige konsekvenser. Voldsutsatte kvinner opplever ifølge Kjersti Alsaker store problemer med å mestre arbeidslivet. Å behandle kvinnemishandling som et samfunnsproblem, og ikke bare som et individuelt problem, har vært sentralt for kvinnebevegelsen. Sammenhengen mellom likestilling og reduksjon av vold viser at maktstrukturene må endres for å komme kvinnemishandlingen til livs.
Håndhev sexkjøpsloven!
Denne loven er viktig i forhold til holdninger til seksualitet og til kvinner. Med denne loven er det kjøperne som kriminaliseres og ikke selgerne. Prostitusjon gjør kvinner til en handelsvare. Det handler om menns rett til å betale for og å få eierskap over kvinner. Prostitusjon er ikke et valg. Det er ødeleggende og viser mangel på likestilling. Skadevirkningene av prostitusjon er mange. Sexkjøpsloven er et tydelig signal på at dette ikke er akseptabelt. En rapport fra Vista Analyse viser at loven virker, det er blitt lavere etterspørsel. Samtidig innrømmer politiet at de ikke har gjort nok for å håndheve loven.
Kamp mot sexovergrep og rasisme
Fortsatt må vi ha fokus på å bekjempe den seksualiserte volden. Å utsette kvinner for vold, overgrep og trakassering er effektivt for å hindre kvinners frihet og frarøve dem muligheter for livsutfoldelse. Overgrepene i Köln nyttårsaften har fått en ny dimensjon, nemlig at de er blitt knyttet opp mot rasisme. Dette har fått tyske kvinner til å gå ut på gatene med budskapet: gegen Sexismus – gegen Rassismus. Dette er også vårt budskap fordi kampen mot sexovergrep er uavhengig av gjerningsmannens opphav.
Norge må følge folkeretten – forsvar asylretten! Gi beskyttelse til kvinner på flukt – sårbare som mennesker og som kjønn
Europa står overfor en flyktningstrøm, som møter stengte grenser og som begir seg ut på en farefull vei for å få et bedre liv for seg og sin familie. Mange kommer også til Norge for å søke beskyttelse. Regjeringens måte å håndtere denne utfordringen og å møte disse menneskene, som er på flukt fra krig, har fått mange av oss til å protestere og minne regjeringen om viktigheten av å følge folkeretten og å gi asylsøkere en forsvarlig og human behandling. 8. mars er en anledning for oss å vise solidaritet. En stram asylpolitikk rammer kvinner og barn. Amnesty International viser i en rapport at kvinner på flukt gjennom Europa blir mishandlet og misbrukt, og at de ikke får den nødvendige beskyttelsen av myndigheter og hjelpeorganisasjoner. Arnulf Øverland skrev i 1937 følgende vers om medmenneskelighet, et vers som også passer i dagens situasjon:
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Trygge aborter til alle verdens kvinner
Simone de Beauvoir var passert 60 år da hun engasjerte seg som feministisk aktivist på begynnelsen av 1970-tallet. For henne var kontroll over egen reproduksjon og økonomisk selvstendighet sentralt for kvinners frigjøring. Abortsaken var en politisk kampsak hun engasjerte seg sterkt i. I Norge og i de fleste Europeiske land er abortkampen vunnet og trygge aborter er en selvfølge. I store deler av verden er abort fortsatt forbudt. De fleste aborter i Afrika og i Latin-Amerika skjer under utrygge forhold. Illegale aborter tar livet av mange kvinner. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det viktigste som skjer i et land som liberaliserer abortlovgivningen, at dødeligheten synker kraftig. Tre år etter at Sør-Afrika liberaliserte sin abortlov i 1997 hadde antall aborter knapt endret seg, men abortrelaterte dødsfall hadde sunket med 90 prosent.
Fuck skjønnhetstyranniet – merk retusjert reklame
Mediene må slutte å fremme «skjønnhets»industriens interesser. Det er sterke krefter som vil ha avsetning på sine produkter ved å fremme sine idealer gjennom retusjert reklame. Det formidles et usant bilde av virkeligheten. Jenter kan ende opp med å strebe etter kropper som faktisk ikke finnes. Det bygges opp idealer, som går på helsa løs og reduserer livskvaliteten til de som strever etter å følge dem. Idealene er for de fleste uoppnåelige. Det gir store konsekvenser for den enkeltes forhold til kropp, utseende, selvbilde og selvtillit. Det underliggende problemet synes likevel å være et syn på at kvinners oppgave her i livet først og fremst er å være behagelige for øyet og egen lykke. Men hva er det som gjør at jenter bruker mye tid på kroppen sin, på shopping, er det et valg eller er det fordi utseende, det ytre er blitt det primære? Fokuset er på den individuelle lykke, mens mere kollektive verdier havner i andre rekke?
Forsvar velferdsstaten, privatisering tapper det offentlige
Høyresiden ønsker mer privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. I Norge har sykehjem, sykehus, barnehager og skoler vært unntatt marked og profittjag. Det er nå åpnet for at private som mottar offentlige overføringer, kan ta ut profitt, skattefinansiert profitt! I stedet for at pengene går til tjenestene kan eiere ta ut profitt. Helt utrolig! Hvordan klarer de det? Jo, ved blant annet å knipe inn på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte. Resultatet av denne politikken er økt ulikhet. At vi i stor grad kan takke utviklingen av velferdsstaten for at vi er et land, som sammenlignet med mange andre land har oppnådd mye i likestillingsarbeidet er sikkert. Det blir derfor paradoksalt at krefter i Norge nå har fått makt til å bygge den ned. I Rogalands Avis kunne vi nettopp lese at utviklingsøkonomen Jeffrey Sachs ber de nordiske landene om å holde fast på den nordiske modellen fordi den også kan bidra til å nå de nye bærekraftsmålene. Denne modellen har ført til mindre ulikhet, mer sosial rettferdighet og demokrati og blir derfor sett på som eksempel til etterfølgelse.
Øystein Gullvåg Holter viser til en type han kaller «nok-er-nok»- mennene. Det er de som mener at det er «nok likestilling», at det er «nok innvandring», og at staten blander seg for mye inn i livene til folk. Nei, det er ikke nok! At slike holdninger eksisterer viser hvor viktig det er å ha et lovverk, og en politikk som beskytter svake grupper og fremmer likeverd og likestilling. Det er ikke nok før likhet og rettferdighet er oppnådd. Så derfor søstre, hold motet oppe, vi kommer dit vi ønsker det om ingen av oss snur! 8. mars er vår kampdag for kvinners rettigheter. Benytt dagen til å få viktige saker fram i dagslys, og til å sette makt bak kravene.
Jeg vil til slutt avslutte med å gratulere alle med dagen, og ønske dere alle lykke til med det politiske arbeidet for kvinners rettigheter på tvers av landegrensene.