av: Rolf Østbø, Norges Handikapforbund
Internasjonale forskermiljøer er på intens jakt etter alternative metoder for behandling av infeksjoner som inneholder multiresistente bakterier. I en ny forskningsrapport, Review on Antimicrobial Resistance, hevdes det at 10 millioner mennesker hvert år vil dø som en følge av antibiotikaresistente bakterier i 2050, og i den årlige rapporten foreslås det at det umiddelbart investeres milliarder av dollar for å forhindre at legevitenskapen blir sendt tilbake til den mørke middelalder!
Nylig er vi også blitt kjent med at Verdens helseorganisasjon (WHO) er i alarmberedskap etter at det er blitt offentliggjort en rapport som slår fast at i framtiden kommer mennesker til å dø av sykdommer som hittil har vært enkle å helbrede. Rapporten inneholder data fra 114 land, og omfatter syv forskjellige bakterier en som oftest finner som kilde til helt vanlige sykdommer. Enda verre er det at en såkalt «superbakterie», som er i stand til å motstå alle former for antibiotika, nå er funnet i alle deler av verden!
Om relativt kort tid er kanskje ikke antibiotika et alternativ for å behandle sykdom i det hele tatt?
Like utenfor Paris, i den vesle byen Clamart, i regionen Île-de-France, ligger det sterkt bevoktede militærsykehuset Percy. På sykehusets egen brannskadeklinikk behandles pasienter med svært alvorlige brannskader, samtlige er bandasjert som mumier. Huden er brent bort over store deler av kroppen, noe som gjør at de er ekstremt utsatt for mange typer bakterier. Hvis noen av disse bakteriene er resistente mot antibiotika, er pasienten i livsfare!
Dramaet som utspiller seg nettopp her i Percy inneholder samtidig et av de mest omtalte forsøkene i kampen mot resistente (motstandsdyktige) bakterier, og foregår i regi av EU. Dette går ut på å behandle noen pasienter med bakteriofager (bakteriedrepende virus), mens en annen gruppe får klassisk antibiotikabehandling.
Disse eksperimentene pågår fortsatt og det knytter seg stor spenning til hvilken metode som fungerer best!
Men utsiktene er dystre. I Europa dør anslagsvis 25.000 personer årlig som følge av infeksjoner som ikke lar seg stoppe av antibiotika. Men nå melder NTB at dersom utviklingen fortsetter slik forskere frykter, vil antall dødsfall i Europa ligge på 390.000 årlig i 2050. Afrika og Asia vil, ikke uventet, bli verst rammet, her kan anslagsvis 4,15 millioner og 4,73 millioner mennesker dø årlig som en følge av bakterier som har utviklet antibiotikaresistens.
I Norge selges det 333 forskjellige typer antibiotika. NRKs Brennpunkt har denne våren tatt kontakt med samtlige legemiddelfirma som selger disse for å få svar på hvor de får virkestoffene til medisinene fra? Svarene var nedslående; omtrent to tredjedeler nektet å oppgi dette, og viste til at det er bedriftshemmeligheter.
Årsaken er kanskje at mye av det antibiotikum som produseres, foregår i India og i Kina. Her er det dokumentert at avfallet fra produksjonen havner i kloakken, og som en følge av dette er det påvist resistente bakterier i miljøet. I verdens to mest folkerike land blir altså svært miljøskadelige gifter behandlet som matavfall!
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier at antibiotikaresistens er helsetjenestens klimautfordring! Hvis så er tilfelle, håper jeg inderlig at politikerne gjør mer for å motvirke antibiotikaresistens, enn det som til nå er gjort med klimautfordringene!
Samme Høie hevder at regjeringen har som mål å redusere bruken av antibiotika i helsesektoren med 30 prosent innen 2020. Dette er en ambisiøs målsetting, men er det satt av midler til sykehus og allmennpraktiserende leger, og hva blir ellers gjort?
I europeisk og amerikansk landbruk er det et stort problem at dyr blir alet opp med antibiotika. I varierende grad, avhengig av størrelse og alder, får storfe, gris og kyllinger- og i andre områder, fisk og reker- regelmessige doser antibiotika for å framskynde veksten, øke vekten og beskytte dem fra sykdommer!
I et økende antall vitenskapelige undersøkelser ser en altså en sammenheng mellom bruken av antibiotika på dyr og framveksten av antibiotikaresistente bakterier: I dyrenes mager, i gjødselen som brukes i avlingene eller lagres på jordene, og også i sykdommer som rammer mennesker.
Det er logisk. Resistente bakterier beveger seg fra dyr til mennesker gjennom grunnvann og støv, via fluer, og i kjøttproduktene som slaktet av disse dyrene ender opp som.
En av de mest markante samfunnsendringene som har oppstått de siste tiårene er tidspress. Den såkalte tidsklemmen øver større og større press på oss. Dette har også begynt å gi seg utslag når vi blir syke. Nå gjelder det ikke bare å bli frisk igjen, men å bli frisk så raskt som mulig!
Normalt vil for eksempel immunforsvaret klare å «ta seg av» en urinveisinfeksjon, og i de fleste tilfeller vil infeksjonen gå over av seg selv. Men så er det jo slik at en at en antibiotikakur vil hjelpe til at behandlingen vil gå mye fortere.
Kanskje vi etter hvert må venne oss til tanken på at det viktigste ikke er å bli frisk så fort som mulig, og heller forberede oss på at vi må tåle å være syke noen dager ekstra?