Fredag legger Rådmannen i Stavanger fram forslaget til budsjett for 2017. Vi er spent på om det ligger en offensiv næringspolitikk fra flertallspartiene som vil skape flere arbeidsplasser og få ned ledighetskøen.

Kronikk: «Arbeidsledige kan ikke vente i 117 år»

Siden 2014 har arbeidsledigheten steget kraftig og den er nå den høyeste på 20 år. Rogaland har per september en ledighet på 5,3 % mens landsgjennomsnittet er på 3,8 %. Prognosene til Nav i Rogaland er at dette vil øke til 5,8 % innen utgangen av 2016.

Rogalandsavis

av Ove Iversen, varamedlem styret i Stavanger Arbeiderparti

I Stavanger var ledigheten 5,8 % i september. Dette er økning på 2,8 % fra september i 2014. I prosenttallene er alle de som er helt ledige og de som er på arbeidsmarkedstiltak med, men det er viktig å se totalbildet. Dette fordi ingen av dem som er på arbeidsmarkedstiltak er sikret fast jobb etterpå og vil da komme tilbake i statistikken helt ledige.

Når en ser seg blind på prosenttallene så har en lett for å glemme de personene som er rammet. Men det er veldig viktig å ha med det menneskelige i all tenkning rundt arbeidsledighet. Og for å sette tall på hvor mange dette rammer så er det cirka 12.500 personer i Rogaland som ønsker å komme ut i arbeid, men som ikke får arbeid. Av disse er det cirka 3700 i Stavanger. Mange av disse har familier, så det er ganske mange tusen som er direkte eller indirekte rammet av den høye ledigheten vi har nå.

Bekymringen med disse høye tallene er at mange unge mennesker holdes utenfor arbeidslivet i en fase der de skal etablere seg, pluss at de skal opparbeide seg viktig kompetanse for framtiden.

Med den høye arbeidsledigheten skulle en forvente at det ble gjort kraftige tiltak for å få ledigheten ned. Med den politikken som regjeringen har ført til nå har ikke gitt noe lavere ledighet. Når vi ser forslaget til statsbudsjett for 2017 er det helt klart at den høye ledigheten vil bite seg fast og være høy i lang tid framover.

I de åtte årene vi hadde en rødgrønn regjering ble det skapt 340.000 nye arbeidsplasser, der cirka 227.000 ble skapt i privat sektor og cirka 113.000 ble skapt i offentlig sektor. Tallene fra de tre årene H/Frp har sittet med regjeringsmakten viser tallene at det er skapt 25.000 nye arbeidsplasser der cirka 6000 er skapt i privatsektor og cirka 19.000 er i offentlig sektor. Dette viser at regjeringenes politikk med å gi opp mot 20 milliarder i skattelette ikke har noen innvirkninger på nye arbeidsplasser.

Hvis regjeringen fortsetter sin passivitet overfor de arbeidsledige og fortsatt har klokkertro på at næringslivet ordner opp alt selv vil det ta 117 år før det er skapt like mange arbeidsplasser som de rødgrønne gjorde på åtte år.
Så lenge har ikke de arbeidsledige tid til å vente for å komme seg ut i arbeid.

Hvis en ser på valgløftene fra Høyre i Stavanger så lovet de å skape minst 10.000 nye arbeidsplasser. Hvor blir det av? Arbeidsledigheten i Stavanger har bare økt, så vi har ennå ikke sett så mye til disse arbeidsplassene.

Fredag legger Rådmannen i Stavanger fram forslaget til budsjett for 2017. Vi er spent på om det ligger en offensiv næringspolitikk fra flertallspartiene som vil skape flere arbeidsplasser og få ned ledighetskøen. Men ut fra de signalene rådmannen har gitt om at midlene kommunen får via forslag til statsbudsjettet betyr kutt på cirka 100 millioner tror jeg at vi heller vil se en stigning av arbeidsledigheten framover.

Selv om regjeringen aldri har brukt så mye penger som nå så prioriterer de skattekutt i stedet for å styrke økonomien til kommunene, slik at kommunene settes i stand til å få økt aktivitet som kan gi varige arbeidsplasser.

Tiltak en nå bør gjøre i forbindelse med budsjettarbeidene er:
Stoppe flere skattekutt.
Øke bevilgningene til kommunene.
Satse mye på å få flere lærlingplasser og få ungdom ut i arbeid.
Øke tiltakspakkene kraftig til de fylkene og kommunene som er hardes rammet av arbeidsledighet.