– Klimaendringene er en av de største utfordringene verden står overfor i dag, skriver Ayan A.M. Jama (Ap). Foto: AFP Photo / Lionel Bonaventure

Kronikk: 2017 er her. Hva nå, med klima og miljøet?

Klimaendringene er en av de største utfordringene verden står overfor i dag, skriver Ayan A. M. Jama (Ap).

Rogalandsavis

Av: Ayan A. M. Jama, Representant i kommunalutvalget for byutvikling for Arbeiderpartiet

Ved begynnelsen av et nytt år er det flere av oss som liker å sikte mot nye mål. Et uskrevet avsnitt ligger framfor oss, klart til å bli formet. Nye mål settes eller så jobber man hardt for å innfri forpliktelser som allerede er etablert. Uansett hva utgangspunktet måtte være, det er alltid en mulighet for å gjøre en forskjell. La oss jobbe for at 2017 ikke blir året, klima og miljø, huskes blant de gamle nyttårsforsett man ikke turte satse nok for å innfri.

Hvorfor er spørsmålet om klima og miljø så viktig? Vitenskapen har dokumentert at menneskene påvirker utviklingen av det globale klima, og ny dokumentasjon legges til hvert år. Klimautfordringene er et globalt fenomen, men den påvirker oss nasjonalt, regionalt og ikke minst, lokalt. Når det gjelder å skape krav for utbygging som skal kunne være robust i forhold til ekstreme vær-hendelser som følge av klimaendringer er man allerede godt i gang med å stille krav og vurdere nye etter hvert som vi får et bedre kunnskapsgrunnlag.

For at man skal kunne nå de nasjonale ambisjonene som er satt, må de lokale utslippene går ned, særlig i byene. Da må det en kursendring til. Hva vi velger å gjøre i dag, vil være med på å skape eller begrense mulighetene for kommende generasjoner.

I Stavanger kommunes klima- og miljøplan stilles spørsmålet: Hvordan skal vi klare å omstille oss i retning av lavutslippssamfunn uten at dette går på bekostning av opprettholdelsen av det funksjonelle samfunnet og driften av byen? Stavanger-området har den største utfordringen av de store byregionene i å omstille veitrafikken fra privatbil til kollektiv, sykkel og gange. Trafikkvolumet må ned gjennom en samlokalisering av areal og transportplanlegging ved en tett byutvikling langs en kollektivakse av høy kvalitet. Dette er blitt ytterligere krevende ved at det nye sykehuset legges til Ullandhaug. Vi får håpe at bussveien og andre forbedringer i kollektivtrafikken sammen med sykkelveinettet og tilrettelegging for gange vil gi oss resultater, men dette kommer alt for seint til å nå de målene Stavanger har satt seg for utslippsnivå for 2020.

Stavanger bystyre har bestemt at ved neste rullering av kommuneplanen i 2019, skal det gås inn for å sikre fossilfrie energi- og varmeløsninger og stimulere til en fossilfri transportsektor.

Dette er avgjørende for at vi skal ha mulighet for å nå reduksjonsmålene. Men vi må i tillegg også ta i bruk andre muligheter til utslippsreduksjoner. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at vi må stille krav om fossilfri anleggsvirksomhet ved at anleggsmaskiner drives ved for eksempel el drift, og forutsette at det føres klimaregnskap for byggeprosjekter i egen og kommunale foretaks regi.

Når det kommer til utslippsreduksjon har anleggsbransjen ikke kommet veldig langt. Tiden er moden for å bidra til at anleggsvirksomheten bidrar til det grønne skriftet. Dette er allerede påbegynt i andre kommuner. Her kan administrerende direktør for Kultur og idrettsbygg i Oslo blant annet, Eli Grimsby, melde at de ikke har fått negative tilbakemeldinger fra bransjen på miljøkravet om fossilfri anleggsvirksomhet. Bransjeforeningen EBA er positive til de fossilfrie kravene i Oslo. Leder Kari Sandberg peker derimot på forutsigbarhet og krav som er godt beskrevet i kontraktene.

Når bransjen går ut og sier at de vil kunne tilpasse seg strengere miljøkrav innen anleggsdrift når premissene er tydeligere, må Stavanger kunne legge tilsvarende føringer for den framtidige byutviklingens. Hva venter vi på Stavanger? Framtiden er allerede her, godt nytt år.